Venstresiden har aldri stilt opp for EØS-avtalen
Retoriske vendinger og politisk spinneri, er ikke måten å fremme en ryddig og nyttig EØS-debatt på. Det virker bare polariserende og fordummende, og fører til en rekke usanne påstander om EØS-avtalen og om den sittende regjeringens politikk. Jan Erik Grindheim svarer Trygve Svensson.
Publisert: 18. april 2019
Leder i tankesmien Agenda, Trygve Svensson, trekker i Aftenposten 11. april nok en gang frem seg selv og Arbeiderpartiet som EØS-avtalens eneste forsvarere. I et debattinnlegg gjentar han en rekke påstander han opprinnelig fremsatte i Aftenposten 25. mars under tittelen «Hvorfor er det kun venstresiden som stiller opp for EØS-avtalen?» Men venstresiden i Norge har aldri stilt opp for EØS-avtalen.
Unntaket er Arbeiderpartiet, og et flertall i LO. Men selv der er det mange motstandere av EØS. Svenssons retoriske forsøk på å fremstille dette annerledes endrer ikke virkeligheten. Rødt, SV, Senterpartiet og venstresiden i Ap er mot EØS, mot EU og mot norsk medlemskap i EU. Å være for venstreorientert politikk på nasjonalt nivå, har ingen ting med å stille opp for EØS-avtalen å gjøre.
Venstresiden er mot denne typen samarbeid
EØS-avtalen er en avtale mellom flere stater som skal fremme en felles politikk til alles beste, en såkalt multilateral avtale. Slike avtaler generelt, og EØS-avtalen og EU-samarbeidet spesielt, er Rødt, SV og Senterpartiet imot. Det står i deres programmer for 2017-2021.
Å fremstille dette annerledes gjennom retoriske vendinger og politisk spinneri, er ikke måten å fremme en ryddig og nyttig EØS-debatt på. Det virker bare polariserende og fordummende, og fører til en rekke usanne påstander om EØS-avtalen og om den sittende regjeringens politikk.
Norge har et allright arbeidsliv
Svensson gjentar også i dette innlegget sine retoriske insinuasjoner om at vi med den sittende regjeringen ikke har et «all right arbeidsliv» i Norge, at regjeringen ikke er opptatt av økende ulikhet og at den ikke fører en politikk som bygger opp under de grunnleggende verdiene i den norske velferdsstaten. Er det virkelig noen som innerst inne tror på dette?
EØS-avtalens frie bevegelse av arbeidskraft har skapt noen alvorlige utfordringer knyttet til norsk arbeidsliv. Ingen seriøse forskere er uenig i det. Men det er ikke riktig, som Svensson antyder, at ikke gevinsten fra EØS-avtalen er blitt fordelt på en fornuftig måte under Erna Solbergs regjering.
Vi har et godt fellesskap i Norge
Som data fra Statistisk sentralbyrå viser, er det i dag sysselsettingsvekst i alle fylker, arbeidsmiljøet har bedret seg, og det er færre midlertidig ansatte under den sittende regjeringen enn under dens rødgrønne forløper. Dessuten har utgiftene til sosial trygghet gått opp.
Svensson påstår likevel det motsatte, og viser til enkelttilfeller uten å si noe om det store bildet. Vi har et godt fellesskap i Norge, også under den sittende regjeringen. En av grunnene til dette er at vi er med i EUs indre marked og knyttet opp til det økonomiske, politiske og sosiale fellesskapet i EU. Et fellesskap partiene til venstre for Ap alltid har vært imot, men som har vært med på å sikre oss fred, frihet og fremgang i mer enn 70 år.
Innlegget er publisert på Civitas hjemmeside 18.4.19.
Relatert
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Valg på Island kan skape usikkerhet om EØS-avtalen
EU og Saar-området
Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.
Island, EU og EØS
Da Finland, Sverige og Østerrike gikk ut av EFTA for å bli EU-medlemmer, ble EFTA-pilaren i EØS svekket. Dette ble likevel godtatt av partene. Dersom Island gjenopptar forhandlinger om EU-medlemskap, vil imidlertid EØS’ fremtid bli usikker.
Hvem tar feil i EU-debatten nå?
Apple må tilbakebetale ulovlig støtte
Apple er en av verdens største foretaksgrupper. EU-domstolen fastslo nylig at foretak i gruppen har mottatt ulovlig statsstøtte fra Irland. Kommisjonen hadde beregnet fordelen til å være inntil 13 milliarder euro. Irland må kreve tilbakebetaling av den ulovlige støtte.