Mange i Utdanningsetaten opplever at de "rakkes ned på av den politiske ledelsen og media"
Det er merkelig at ikke PwC selv eller den ansvarlige byråden føler trang til å nyansere det bildet mediene tegner. Kristin Clemet blogger.
Publisert: 8. januar 2019
Torsdag skal det være en åpen høring i Oslo bystyre om politisk styring og faglig samarbeid i Osloskolen.
Bakgrunnen er byråd Inga Marte Thorkildsens gjentatte uttalelser om at Utdanningsetaten ikke har fulgt opp de styringssignalene som er gitt fra bystyret og byrådet. Høyres og Venstres medlemmer av komiteen har derfor bedt om å få svar på en rekke spørsmål som de også har stilt tidligere, men uten å få tilfredsstillende svar. De vil blant annet ha svar på hvilke formelt gitte politiske føringer og beslutninger som ikke er fulgt opp av etaten.
Mange vil sikkert mene at høringen kommer litt på overtid, siden etatens mangeårige direktør, Astrid Søgnen, nå har gått av. Men byrådet har nå sørget for å gjenoppfriske konflikten med Søgnen ved å legge frem resultatet av en arbeidsmiljøundersøkelse rett før høringen skal finne sted.
Det kan virke litt påfallende. Men enda mer påfallende er det å se hvordan mediene dekker denne arbeidsmiljøundersøkelsen, og hvor lite viktig det åpenbart må være for byrådet at dekningen er balansert.
VG er antagelig verst, det vil si sterkest vinklet, men også Dagsavisen og Aftenposten bidrar med sitt. Og Thorkildsen selv avviser ikke en gang et spørsmål om at Søgnen måtte ha gått av, dersom rapporten hadde blitt kjent mens hun fortsatt sto i stilling.
Jeg vet ikke hva eksperter på organisasjon, ledelse og arbeidsmiljø ville sagt, hvis de hadde lest hele denne rapporten. Det eneste som er helt sikkert, er at de ikke ville konkludert slik mediene har gjort. De ville antagelig konkludert med at det er et ganske godt arbeidsmiljø i Utdanningsetaten, men at etaten også har enkelte misfornøyde medarbeidere, og at organisasjonen har et forbedringspotensiale.
Så la meg komplettere bildet som mediene bringer ved å sitere litt fra rapporten:
«En tydelig styrke i organisasjonskulturen i UDA er det sterke fokuset på samfunnsoppdraget. Mange ansatte uttrykker at det oppleves som meningsfullt for dem å jobbe for at elevene i Oslo skal få en best mulig skole og at dette gir motivasjon.»
«De ansatte oppfatter organisasjonen som profesjonelt drevet. Dette er de stolte av og opptatt av å videreføre.»
«Det kom også tydelig frem at UDA-ansatte har stort engasjement for arbeidet sitt. Dette gjelder på tvers av avdelinger og stillingsnivåer.»
«De ansatte i de fleste avdelinger la også vekt på at de har gode og støttende kolleger, med mye humor og god trivsel, og at de har et godt forhold til nærmeste leder.»
Men: «Mange opplever at arbeidsplassen er under angrep, at jobben de gjør underkjennes og rakkes ned på av den politiske ledelsen og media.»
Fra de individuelle intervjuene finner vi blant annet følgende:
«Jeg også er stolt for å kunne bidra til å oppfylle vårt samfunnsansvar, å sikre at elevene kommer seg gjennom skoleløpet. Dette gjør at jeg er motivert til å gå på jobb hver dag.»
«Hun er en tydelig og god leder. Tydelig på mål og våre oppdrag, og at vi er en etat underlagt politisk styring.»
«Det er et høyt ambisjonsnivå i etaten. Det liker jeg. Det er gøy å være med i et såpass drivende team. Jeg opplever at man får til ting sammen. Kunden vår er elevene og det er den gruppen vi jobber sammen for.»
«Opplever veldig støtte og mulighet for å utvikle seg faglig. Får brukt kompetansen min og opplever god tilbakemelding. Jeg opplever at det er en arbeidsplass med stor takhøyde og oppmuntring for å bli faglig bedre.»
«Det er store utviklingsmuligheter. Da kan vi melde inn hvilke prosjekter vi vil delta på. Alle får ett prosjekt. Vi kan også melde oss på kurs. Alle får kurs.»
«Vi er opptatt å være en sterk fagetat. Vi er opptatt av å levere kvalitet i aIle ledd… [Leder] er kravstor, men det liker jeg. Jeg har jobbet med ledere som ikke har skapt endring. [Leder] står på og motiverer. Denne høsten har hun klart å motivere oss på tross av alt hun står oppi.»
«For meg har er det viktigste for arbeidsmiljøet at jeg får gjort jobben min og ivareta faglighet, herunder anledning til å kunne si fra når jeg er uenig i noe. Da er det viktig med tydelig rammer og at fag blir tatt på alvor. Aldri opplevd underliggende agendaer her.»
«Føler meg lyttet til og at min kompetanse blir brukt. …Opplever at jeg har fått et veldig stort faglig spillerom.»
«Jeg trives godt i denne jobben.»
«I avdelingen er det et grunnleggende godt arbeidsmiljø. Jeg opplever at vi stort sett samarbeider godt med alle avdelingene.»
«Jeg mener vi har det veldig bra.»
«Jeg trives godt på jobb, har ikke noe å utsette på arbeidsmiljøet. Gleder meg til å gå på jobb hver dag.»
«Jeg opplever at min avdeling er helt fantastisk. Jeg synes det er en absurd situasjon vi er i nå, som jeg ikke kjenner meg igjen i. Jeg udelt positiv til UDA.»
«Personlig opplever jeg at arbeidsmiljøet er veldig godt. Jeg trives godt med de jeg jobber sammen med. Jeg opplever at jeg får anerkjennelse for mitt arbeid og min kompetanse. Jeg opplever at det er tillit til at jeg løser mine arbeidsoppgaver på en god måte. Kan ta kontakt med mine ledere for støtte og råd.»
Noen vil mene at jeg her bare viser frem deler av bildet som tegnes i PwCs arbeidsmiljøundersøkelse, og at jeg har vært veldig selektiv når jeg har valgt overskrift på denne bloggen.
Det er riktig – men bildet som tegnes her, er antagelig mindre skjevt enn det bildet mediene tegner.
Det er merkelig at ikke PwC selv eller den ansvarlige byråden føler trang til å nyansere det bildet mediene tegner. Et tydelig funn er tross alt at organisasjonen er sliten, blant annet på grunn av det «mange opplever som et ensidig negativt fokus i media». De mener at «arbeidsplassen er under angrep, at jobben de gjør underkjennes og rakkes ned på av den politiske ledelsen og media».
Så kanskje byrådet rett og slett kunne starte forbedringsarbeidet ved å bidra til å tegne et litt mer positivt og sannferdig bilde av etaten i mediene?
Relatert
Nivådeling i skolen er til alles beste. Nå må kunnskapsministeren ta grep
Mehl kan ikke få både i pose og sekk
Fleksibel skolestart: Svar til Sæther
Er eksamensavgift egentlig en dårlig idé?
Den norske skolen svikter de evnerike barna
