Gutteliv – gode liv?

Publisert: 9. februar 2007

Kunnskapsministeren vil feminisere realfagsundervisningen, slik at flere jenter velger realfag. Han vil blant annet introdusere dukker i rosa tyllkjoler i undervisningen, skriver Kristin Clemet i Morgenbladet.

Samtidig meldes det fra USA at det for første gang i historien er tegn til at den yngre generasjon tar mindre utdanning enn sine foreldre. Trenden med stadig høyere utdanningsnivå ser ut til å snu.

Årsaken til at trenden snur, er guttene. De taper nå i alle deler av utdanningssystemet. Og det skjer i mange land, også Norge. Statistikken de senere år har vist at jentene får bedre karakterer enn guttene i alle fag unntatt kroppsøving

Jenter velger i større grad enn gutter studieforberedende retninger i videregående skole. Jentene har i snitt fire grunnskolepoeng mer enn guttene når de avslutter 10.klasse. Det gir dem flere muligheter til å velge videre utdanning.

Samtidig er det flere gutter som faller fra underveis. Av de som begynte på videregående i 2000, avbrøt 31 prosent av guttene og 21 prosent av jentene. Men siden gutter, mer enn jenter, velger yrkesfag, oppstår det nye skjevheter: 38 prosent av elevene på yrkesfag avbrøt utdanningen, mens ”bare” 15 prosent avbrøt på studieforberedende retninger.

Ulikhetene fortsetter inn i høyere utdanning. Det er flere jenter enn gutter som begynner å studere. Seks av 10 søkere til høyere utdanning er kvinner. Det er også flere jenter enn gutter som fullfører og avlegger eksamen i høyere utdanning. Fortsatt er det færre jenter enn gutter som tar doktorgrad, men utviklingen går fort. Jentene er i ferd med å overta makten på universitetene.

Det er store sosiale forskjeller i norsk skole. Enhetsskolen, som skulle utjevne forskjeller, har ikke lyktes med det. Derfor ser vi i dag systematiske forskjeller som ikke kan forklares med elevenes evner og talenter. Det er, brutalt sagt, dumt å være gutt og brun i huden, særlig hvis du har foreldre med lav utdanning. I så fall er sjansene dine i den norske skolen enda dårligere enn i USA.

Presset for å gjøre noe når jenter og kvinner taper, er stort. Innen realfag er det stor oppslutning om å gjennomføre spesielle ”jente-tiltak”. Alle er opptatt av at det er få kvinner i de store bedriftenes styrer. Men når det dokumenteres at guttene gjør det dårligere enn jentene i praktisk talt alle fag, – ja, så er det nesten ingen krav om spesielle ”gutte-tiltak”. Men hva skal vi med Faremo og Five i ett styre til, hvis 30 prosent av guttene, og enda flere av de minoritetsspråklige guttene, faller ut av videregående skole? Og trenger vi flere dukker i skolen, hvis skolen allerede er for feminin for mange gutter?

Det kan se ut til at en typisk karrierevei for en litt uheldig gutt i norsk skole er at han ikke lærer å lese og skrive; at han gradvis mister motivasjonen; at han velger den tilsynelatende letteste veien i videregående opplæring, og at han til slutt faller fra. Sannsynligheten for at han da også faller helt ut av utdanning og arbeid er ganske stor. Om lag 25 prosent av de unge voksne som ikke har fullført videregående opplæring, står utenfor utdanning og arbeid. I verste fall er de utstøtt for alltid. Det er høyst sannsynlig et tap både for dem og samfunnet.

Norge har et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. Og stereotypiene sementeres: På yrkesfag er det ca. 90 prosent gutter på bygg, elektrofag og mekaniske fag. På helse og sosial og på formgivning er det nesten 90 prosent jenter.

Mange syns det var et problem at alle leger, prester og jurister var menn. Nå er mer enn 70 prosent av dem som søker til legestudiet kvinner. Nærmere 75 prosent av lærerne i grunnskolen og 60 prosent av de yngste lærerne i videregående skole, er kvinner. I barnehagen er visstnok over 90 prosent kvinner. Dette er altså det kjønnsrollemønsteret våre barn møter fra de er små.

For å unngå misforståelser: Dette er gjennomsnittsbetraktninger. Det er mange gutter som gjør det like bra som jentene, og som velger som dem. Og når alt annet er likt, er det nok fortsatt slik at guttene, mer enn jenter, blir sjefer. Det er jo nettopp dette tradisjonelle likestillingspolitikere er opptatt av.

Men en historisk trend er i ferd med å snu. Det burde få mer oppmerksomhet enn innføring av dukker i undervisningen.

Artikkelen var på trykk i Morgenbladet 9.2.2007, med tittelen «Jentene slår tilbake».