Hva er økonomi?
Økonomi (fra gresk oikos, ”hus”, og nomos, ”lov”). I sin opprinnelige betydning var økonomi et begrep som tilsvarer det norske ordet husholdning. Siden antikken har ordet fått flere og mer omfattende betydninger, men gjennomgående knytter ordet an til produksjon og distribusjon av ressurser, varer og tjenester.
Helt siden mennesker begynte å produsere varer utover det de behøvde til eget forbruk, har det eksistert en form for økonomi. Frem til den industrielle revolusjon var imidlertid økonomibegrepet nærmest synonymt med handel, og noe overordnet teoretisk rammeverk fantes ikke.
Samfunnsøkonomi
På det akademiske plan kan økonomifaget i dag deles inn i to hovedretninger: samfunnsøkonomi og bedriftsøkonomi.
Samfunnsøkonomi beskriver det økonomiske livet i samfunnet, og består også av to hovedretninger, mikro- og makroøkonomi. Mikroøkonomi ser på enkeltaktører i en økonomi, for eksempel individer eller enkeltbedrifter, og forsøker å forklare deres adferd. Makroøkonomi befatter seg med aggregerte størrelser, altså summen av enkeltaktørenes valg.
Mikro- og makroøkonomi er tett sammenvevd. For eksempel vil en renteendring, fremprovosert av makroøkonomiske faktorer, påvirke enkeltaktørenes holdning til sparing, som igjen vil ha konsekvenser for makroøkonomien. Adam Smith (1723-1790) omtales ofte som den første samfunnsøkonomen, fulgt av David Ricardo, Thomas Malthus og John Stuart Mill.
Tidlige økonomer hevdet at frie markeder er selvregulerende og vil føre til priser på varer og innsatsfaktorer som ligger i det naturlige skjæringspunktet mellom tilbud og etterspørsel. Dette kalles klassisk økonomi. Tankegodset har blitt bragt videre i den neoklassiske økonomiskolen. Senere påpekte John Maynard Keynes strukturelle problemer ved det frie marked og skisserte løsninger som fortsatt forfektes av mange toneangivende samfunnsøkonomer.
Økonomifaget anses som en samfunnsvitenskap, og følgelig finnes det mange retninger og ideologier som forsøker å forklare årsaker og sammenhenger. I dag støtter den store akademiske majoriteten opp under det som kalles mainstream economics, som kombinerer elementer av keynesiansk og neoklassisk økonomisk tenkning.
Bedriftsøkonomi
Bedriftsøkonomi, eller foretaksøkonomi, er den retningen som har mest til felles med den opprinnelige betydningen av ordet økonomi. Ironisk nok er bedriftsøkonomien helt frikoblet økonomibegrepet på engelsk, og kalles business administration.
Bedriftsøkonomi er et paraplybegrep som omfatter flere ulike fagområder. Hensikten med disse er å koordinere ressurser slik at en organisasjon kan nå sine strategiske mål på en så effektiv måte som mulig. Siden bedriftsøkonomi er et så sammensatt fagområde, er det vanskelig å gi en kortfattet oppsummering av dets historie.
Regnskap står meget sentralt innenfor bedriftsøkonomien og kan spores tilbake til det gamle Mesopotamia. I middelalderens Europa ble det dobbelte bokholderis prinsipp innført, et prinsipp som fortsatt er et sentralt begrep innenfor regnskap. Prinsippet sier at enhver postering i en konto skal medføre en motsatt postering i en annen konto, slik at summen av alle posteringer blir null.
Det var likevel den industrielle revolusjon som hevet bedriftsøkonomien fra primært å konsentrere seg om bokføring til å bli en mer omfattende disiplin. Tidligere nevnte Smith og Mill bidro til teori om prising- og produksjonsbeslutninger, mens oppfinnere som benyttet seg av moderne maskineri, bragte inn elementer som kostnadsregnskap og kvalitetsstyring.
Rundt århundreskiftet mellom det 19. og 20. århundre la teorier om prosessforbedring og standardisering et grunnlag for effektiv masseproduksjon, og med stadig større organisasjoner utover på 1900-tallet økte den akademiske interessen for bedriftsøkonomi drastisk. I dag omfatter begrepet bedriftsøkonomi disipliner som regnskap, økonomistyring, finansiering, produksjonsstyring og en rekke andre mer eller mindre beslektede tema.
Økonomiske systemer
Ordet økonomi brukes flittig også utenfor akademia. I betydningen ”en økonomi”, er økonomien en beskrivelse av et system som regulerer produksjon og fordeling av varer og tjenester.
Et økonomisk system kan enten være geografisk avgrenset, som for eksempel den norske økonomien, eller være politisk avgrenset, for eksempel gjennom planøkonomi. En geografisk avgrensning av økonomibegrepet kan strekke seg fra å beskrive økonomien i en norsk kommune til å beskrive den globale økonomien. Uansett skala er det imidlertid et forsøk på å forklare de fundamentale økonomiske forholdene i det avgrensede området. Dette kan for eksempel omfatte tilgang til naturressurser, rammevilkår som skattelovgivning, og tilgang til lokale og globale markeder.
Den politiske avgrensningen beskriver en bestemt konfigurasjon av økonomiske forhold, og da primært de som kan reguleres av myndigheter, for eksempel rammevilkår og markedstilgang (se markedsøkonomi).
Økonomi kan også forstås som en tilstand, i den forstand at en privatperson, en bedrift eller et land kan ha en god eller dårlig, iblant også sunn eller usunn, økonomi. Dette henspiller på de ressursene som står til disposisjon, men også på fremtidsutsikter. En allmenn forståelse av en god økonomi er en økonomi som med en rimelig grad av sikkerhet kan opprettholde eller øke det aktivitetsnivået den holder i dag, uten å måtte ta opp lån for å gjøre det.
Artikkelen er sist oppdatert 30.6.20.