Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Den industrielle revolusjon

Publisert: 4. mars 2020

Hva var den industrielle revolusjon?

Begrepet «den industrielle revolusjon» brukes om de endringene i økonomien og samfunnet som begynte i Storbritannia på 17- og 1800-tallet, og som senere er spredt til store deler av verden. Den grunnleggende endringen var at mye av produksjonen av varer gikk fra å skje i små enheter, for eksempel på hver enkelt gård, til å finne sted i store fabrikker og industrianlegg.

Dette endret ikke bare produksjonen i seg selv, men også hvordan arbeid og arbeiderne ble organisert, hvor mye som kunne produseres og hvor produksjonen kunne skje, og bidro sterkt til at økonomien ble mer effektiv og at verden opplevde sterk økonomisk vekst. De prosessene som kan sies å starte med den industrielle revolusjon har fortsatt frem til våre dager, og har gjort at vi i dag er rikere og har høyere velstand enn noen gang tidligere.

Årsakene bak

Blant betingelsene for den industrielle revolusjon var bedre utnyttelse av energi, som når dampmaskiner kunne drive produksjonsmaskiner. Teknologi som gjorde handel og frakt av varer enklere, som jernbanen og dampskip, hadde også stor betydning. Det samme hadde endringene i institusjoner, med fremveksten av rettsstater, fri konkurranse og liberal næringspolitikk. Men aller viktigst var kanskje en endring i holdninger og hvordan man tenkte. Opplysningstiden, troen på at fornuft og teknologisk utvikling kunne bidra til forbedringer av menneskelivene, hadde lagt grunnlaget for økt eksperimentering og utforsking, som også spredte seg til økonomien. Tidligere hadde man tatt det for gitt at økonomien var relativt stillestående, at økonomien svingte med gode og dårlige år, men at det over generasjoner var relativt liten utvikling. Nå så man muligheten for stadige forbedringer.

Effekter

Denne mentalitetsendringen la grunnlaget for økonomisk vekst basert på innovasjon og nytenking. Det var ikke lenger de etablerte næringsinteressene som skulle beskyttes, men fremveksten av det nye og originale. Sammen med utbredelsen av markeder, økt handel, teknologi og oppfinnelser, gjorde det at menneskeheten for første gang opplevde sterk og varig vekst. Selv om endringene på kort sikt var krevende, og blant annet fabrikkarbeidere ofte hadde svært vanskelige kår, bidro den industrielle revolusjon over tid til at alle, også de fattigste, fikk det svært mye bedre.

Teksten er sist oppdatert 4.3.2020.

 

videre lesning

Mokyr, Joel: The Enlightened Economy. An Economic History of Britain 1700-1850

Ny kunnskap og nye tankesett bidro til at stadig nye ideer og nye innovasjoner ikke bare oppsto, men fikk leve og videreutvikles, og slik fremme økonomisk vekst.

McCloskey, Deirdre: Bourgeois Dignity — Why Economics can’t Explain the Modern World

Et forsvar for entreprenøren, for individets frihet og for betydningen av holdninger og ord for samfunnsutviklingen.
Marius Doksheim

Nr. 2 2015: Frihandel

Dette notatet beskriver frihandelens historiske, økonomiske og intellektuelle utvikling, og gjør opp status for frihandelen og dens fremtidsutsikter. Gjennom å beskrive utviklingen kommer det frem hvordan frihandel bidrar til vekst, hva som er dagens utfordringer, og hvordan politikere kan legge til rette for fortsatt fremgang.
HandelØkonomiGlobalisering

Kontakt

Marius Doksheim Fagsjef
Publisert: 14. februar 2022
Økonomisk historie Industri
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

lillavelgere

Lillavelgere

Siden lillavelgerne ligger i «midten», mellom den røde og den blå blokken, kan deres stemmegivning være avgjørende for hvem som vinner valg.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
skole lærer

Privatskole

Fraværet av offentlig støtte innebærer at en privatskole må finansiere sin virksomhet fra private kilder.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning
Skole, elever, friskole, barn som løper

Friskole

En friskole, også omtalt som en frittstående skole, er en (som oftest) privateid skole som er godkjent som et alternativ til offentlig eide skoler. Dette betyr at en friskole har rett til statstilskudd.
Private i velferdenUtdanning og forskning
Barn, barnevern, velferd

Barnevernet

Barnevernet er en helse- og omsorgstjeneste, som har som hovedoppgave å sikre at barn og ungdom som lever under forhold som er skadelig for deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester

Kapital

Kapital er en betegnelse som gjerne brukes om materielle, økonomiske verdier, for eksempel et innskudd på en bankkonto.
ØkonomiSkatt og avgifter
oligark

Oligark

Oligarki betyr fåmannsvelde, altså et regime der noen få personer har makten.
InternasjonaltØkonomiske systemer

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo