Politisk ordbok

Den industrielle revolusjon

Publisert: 4. mars 2020

Hva var den industrielle revolusjon?

Begrepet «den industrielle revolusjon» brukes om de endringene i økonomien og samfunnet som begynte i Storbritannia på 17- og 1800-tallet, og som senere er spredt til store deler av verden. Den grunnleggende endringen var at mye av produksjonen av varer gikk fra å skje i små enheter, for eksempel på hver enkelt gård, til å finne sted i store fabrikker og industrianlegg.

Dette endret ikke bare produksjonen i seg selv, men også hvordan arbeid og arbeiderne ble organisert, hvor mye som kunne produseres og hvor produksjonen kunne skje, og bidro sterkt til at økonomien ble mer effektiv og at verden opplevde sterk økonomisk vekst. De prosessene som kan sies å starte med den industrielle revolusjon har fortsatt frem til våre dager, og har gjort at vi i dag er rikere og har høyere velstand enn noen gang tidligere.

Årsakene bak

Blant betingelsene for den industrielle revolusjon var bedre utnyttelse av energi, som når dampmaskiner kunne drive produksjonsmaskiner. Teknologi som gjorde handel og frakt av varer enklere, som jernbanen og dampskip, hadde også stor betydning. Det samme hadde endringene i institusjoner, med fremveksten av rettsstater, fri konkurranse og liberal næringspolitikk. Men aller viktigst var kanskje en endring i holdninger og hvordan man tenkte. Opplysningstiden, troen på at fornuft og teknologisk utvikling kunne bidra til forbedringer av menneskelivene, hadde lagt grunnlaget for økt eksperimentering og utforsking, som også spredte seg til økonomien. Tidligere hadde man tatt det for gitt at økonomien var relativt stillestående, at økonomien svingte med gode og dårlige år, men at det over generasjoner var relativt liten utvikling. Nå så man muligheten for stadige forbedringer.

Effekter

Denne mentalitetsendringen la grunnlaget for økonomisk vekst basert på innovasjon og nytenking. Det var ikke lenger de etablerte næringsinteressene som skulle beskyttes, men fremveksten av det nye og originale. Sammen med utbredelsen av markeder, økt handel, teknologi og oppfinnelser, gjorde det at menneskeheten for første gang opplevde sterk og varig vekst. Selv om endringene på kort sikt var krevende, og blant annet fabrikkarbeidere ofte hadde svært vanskelige kår, bidro den industrielle revolusjon over tid til at alle, også de fattigste, fikk det svært mye bedre.

Teksten er sist oppdatert 4.3.2020.

videre lesning

Mokyr, Joel: The Enlightened Economy. An Economic History of Britain 1700-1850

Ny kunnskap og nye tankesett bidro til at stadig nye ideer og nye innovasjoner ikke bare oppsto, men fikk leve og videreutvikles, og slik fremme økonomisk vekst.

McCloskey, Deirdre: Bourgeois Dignity — Why Economics can’t Explain the Modern World

Et forsvar for entreprenøren, for individets frihet og for betydningen av holdninger og ord for samfunnsutviklingen.

Marius Doksheim

Nr. 2 2015: Frihandel

Dette notatet beskriver frihandelens historiske, økonomiske og intellektuelle utvikling, og gjør opp status for frihandelen og dens fremtidsutsikter. Gjennom å beskrive utviklingen kommer det frem hvordan frihandel bidrar til vekst, hva som er dagens utfordringer, og hvordan politikere kan legge til rette for fortsatt fremgang.

HandelØkonomi og velferdInternasjonal økonomi

Kontakt

Marius Doksheim Fagsjef

Relatert

Remigrasjon

I flere europeiske land brukes remigrasjon om forslag der man ikke bare ønsker å fjerne personer uten lovlig opphold, men også å sende hjem personer med innvandrerbakgrunn som har lovlig opphold.

Innvandring og integrering

Mikrobrikker

Mikrobrikken er hjørnesteinen i dagens høyteknologiske samfunn og er avgjørende for behandling av store mengder informasjon på kort tid.

InternasjonaltPolitikk og samfunn

Bemanningsnormer

Bemanningsnormer vil si at det skal være et gitt antall ansatte innenfor en virksomhet.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Realismen

Realismen er det eldste analytiske perspektivet på internasjonale relasjoner.

UtenrikspolitikkIdeerInternasjonalt

Nullskatteyter

En nullskatteyter er i den offentlige debatten mennesker med formue som ikke betaler personlig skatt, slik som inntektsskatt, utbytteskatt eller annen skatt på kapitalinntekter.

FormuesskattSkatt og avgifter

Nedvekst

Nedvekstbevegelsens systemkritikk er altomfattende, med et krav om sterk politisk styring av økonomi og samfunn for å erstatte økonomisk vekst med styrt reduksjon i forbruk og produksjon.

Økonomiske systemer og modellerKlima og miljø