Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet

Den industrielle revolusjon

Publisert: 4. mars 2020

Hva var den industrielle revolusjon?

Begrepet «den industrielle revolusjon» brukes om de endringene i økonomien og samfunnet som begynte i Storbritannia på 17- og 1800-tallet, og som senere er spredt til store deler av verden. Den grunnleggende endringen var at mye av produksjonen av varer gikk fra å skje i små enheter, for eksempel på hver enkelt gård, til å finne sted i store fabrikker og industrianlegg.

Dette endret ikke bare produksjonen i seg selv, men også hvordan arbeid og arbeiderne ble organisert, hvor mye som kunne produseres og hvor produksjonen kunne skje, og bidro sterkt til at økonomien ble mer effektiv og at verden opplevde sterk økonomisk vekst. De prosessene som kan sies å starte med den industrielle revolusjon har fortsatt frem til våre dager, og har gjort at vi i dag er rikere og har høyere velstand enn noen gang tidligere.

Årsakene bak

Blant betingelsene for den industrielle revolusjon var bedre utnyttelse av energi, som når dampmaskiner kunne drive produksjonsmaskiner. Teknologi som gjorde handel og frakt av varer enklere, som jernbanen og dampskip, hadde også stor betydning. Det samme hadde endringene i institusjoner, med fremveksten av rettsstater, fri konkurranse og liberal næringspolitikk. Men aller viktigst var kanskje en endring i holdninger og hvordan man tenkte. Opplysningstiden, troen på at fornuft og teknologisk utvikling kunne bidra til forbedringer av menneskelivene, hadde lagt grunnlaget for økt eksperimentering og utforsking, som også spredte seg til økonomien. Tidligere hadde man tatt det for gitt at økonomien var relativt stillestående, at økonomien svingte med gode og dårlige år, men at det over generasjoner var relativt liten utvikling. Nå så man muligheten for stadige forbedringer.

Effekter

Denne mentalitetsendringen la grunnlaget for økonomisk vekst basert på innovasjon og nytenking. Det var ikke lenger de etablerte næringsinteressene som skulle beskyttes, men fremveksten av det nye og originale. Sammen med utbredelsen av markeder, økt handel, teknologi og oppfinnelser, gjorde det at menneskeheten for første gang opplevde sterk og varig vekst. Selv om endringene på kort sikt var krevende, og blant annet fabrikkarbeidere ofte hadde svært vanskelige kår, bidro den industrielle revolusjon over tid til at alle, også de fattigste, fikk det svært mye bedre.

Teksten er sist oppdatert 4.3.2020.

 

videre lesning

Mokyr, Joel: The Enlightened Economy. An Economic History of Britain 1700-1850

Ny kunnskap og nye tankesett bidro til at stadig nye ideer og nye innovasjoner ikke bare oppsto, men fikk leve og videreutvikles, og slik fremme økonomisk vekst.

McCloskey, Deirdre: Bourgeois Dignity — Why Economics can’t Explain the Modern World

Et forsvar for entreprenøren, for individets frihet og for betydningen av holdninger og ord for samfunnsutviklingen.
Marius Doksheim

Nr. 2 2015: Frihandel

Dette notatet beskriver frihandelens historiske, økonomiske og intellektuelle utvikling, og gjør opp status for frihandelen og dens fremtidsutsikter. Gjennom å beskrive utviklingen kommer det frem hvordan frihandel bidrar til vekst, hva som er dagens utfordringer, og hvordan politikere kan legge til rette for fortsatt fremgang.
HandelØkonomiGlobalisering

Kontakt

Marius Doksheim Fagsjef
Publisert: 14. februar 2022
Økonomisk historie Industri
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

domstol rett

EU-domstolen

Den europeiske unions domstol fortolker EUs lover, og skal påse at disse anvendes likt i unionens medlemsstater.
Demokrati og rettigheterRettsstatEU og EØS
Europarådet Europa

Europarådet

Europarådet er en mellomstatlig organisasjon som gjennom avtaler forsøker å trygge demokratiske og rettsstatlige prinsipper.
Internasjonale institusjonerDemokrati og rettigheterRettsstat
Europa, det europeiske råd

Det europeiske råd

Det europeiske råd er Den europeiske unions transnasjonale, altså mellomstatlige, organ for nasjonalstatenes politiske ledelse.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
EU Europa Europakommisjonen

Europakommisjonen

Europakommisjonen er Den europeiske unions utøvende makt og sentralforvaltning.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
EU Europaparlamentet Strasbourg

Europaparlamentet

Europaparlamentet er Den europeiske unions lovgivende forsamling, og veksler mellom tilhold i Brussel og Strasbourg.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Afrika Imperialisme Kolonialisme

Imperialisme

Imperialisme er et politisk teoretisk begrep og en (stats-)ideologi som beskriver en stats utvidelse utover egne grenser.
InternasjonaltPolitikk og samfunn

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo