Barnet er viktig – hele tiden
Jeg er heller ikke i tvil om det positive i at små barn har tett kontakt med mor og far. Jeg undrer meg bare over den voldsomme samfunnsinteressen for foreldre/barn-kontakten i barnets første år sammenlignet med den helt marginale interessen for foreldre/barn-kontakten i barnets neste 17 år.
Publisert: 24. juni 2018
Barnepsykologene Raundalen og Mørch skriver i Dagsavisen 20.6. at jeg, i et intervju med Magasinet 8.3.2014, foretar en «tabloid oppsummering» av mitt syn på barns tidlige utvikling.
De mener åpenbart at jeg (og Civita) ikke har forstått hvor viktig far/barn-kontakten er i barnets første måneder.
Det er vel kanskje riktigere å si at det var Dagbladet, og ikke jeg, som den gangen foretok en «tabloid oppsummering» av mitt syn, som kort fortalt er dette:
Jeg er ikke motstander av at fedre og mødre tar fødselspermisjon – snarere tvert imot. Jeg er derimot skeptisk til at statsråder har lange fravær fra sitt embete, uansett hva årsaken er. Hvis Raundalen og Mørch er interessert i min begrunnelse, kan de lese bloggen min «Pappaperm og politikk» på clemet.blogg.no.
Jeg er heller ikke i tvil om det positive i at små barn har tett kontakt med mor og far. Jeg undrer meg bare over den voldsomme samfunnsinteressen for foreldre/barn-kontakten i barnets første år sammenlignet med den helt marginale interessen for foreldre/barn-kontakten i barnets neste 17 år. Selv om jeg ikke er barnepsykolog, forekommer det meg at det også finnes mange andre stadier i et barns liv der bedre kontakt med mor og far kunne vært en stor fordel.
For øvrig er det kanskje grunn til å minne om at familiepolitikken både i barnets første år og i de neste 17 år nå ofte blir begrunnet med helt andre forhold enn barnets behov – nemlig ønsket om likestilling mellom kjønnene.
Raundalen og Mørch skrev nøyaktig det samme i Dagbladet 21.3.2014, som de nå skriver i Dagsavisen. Den gangen fikk de også det samme svaret fra meg – men det må de åpenbart ha glemt.
Innlegget er på trykk i Dagsavisen 22.6.18.