Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Innovasjon og entreprenørskap

Det er tid for kapitalreform i Norge

«Mjøs-utvalget foreslår en viktig reform for styrking av tilgangen på kompetent kapital for gründere med vekstambisjoner. Nå er det opp til politikerne å levere», skriver Lars Peder Nordbakken.

Lars Peder Nordbakken

Publisert: 21. april 2018

Mjøs-utvalget foreslår en viktig reform for styrking av tilgangen på kompetent kapital for gründere med vekstambisjoner. Nå er det opp til politikerne å levere.

Det er ingen absolutt mangel på kapital i Norge. Likevel svikter kapitaltilgangen der den er viktigst for omstilling og innovasjon: I oppstartfasen og i den første oppskaleringsfasen for unge vekstbedrifter med et stort verdiskapende potensial.

Flere utredninger

Flere utredninger har berørt det nevnte kapitalproblemet. Regjeringens gründerplan fra 2015 antydet noe, men inneholdt lite nytt. Så fikk vi Produktivitetskommisjonen, som i sine to rapporter pekte på behovet for å se nærmere på kapitaltilgangen i tidligfasen, og understreket behovet for mer kompetent kapital og mangfold i det norske eierskapet. Det var startsignalet for Kapitaltilgangsutvalget, som nylig la frem sin utredning.

Kapitaltilgangsutvalget, ledet av professor Aksel Mjøs ved NHH, har dessuten vist at Norge i de senere årene har sakket akterut i forhold til andre nordiske land når vi ser på forekomsten av nye vekstselskaper. Utvalget uttrykker berettiget bekymring når det viser til en tydelig nedgang i antall venturefond-investorer i Norge fra 2008 til 2016, som betyr svekket tilgang på kompetent kapital til nye lovende vekstbedrifter. Dette er uheldig, både fordi det påvirker kvaliteten i gründerprosjektene negativt, og fordi det gjør det vanskeligere å tiltrekke ytterligere privat kapital i neste fase.

Viktige anbefalinger

Konkret foreslår Mjøs-utvalget en reform som innebærer etablering av et statlig fond-i-fond virkemiddel, som gjennom å forsterke et mangfold av private tidligfase såkorn- og venturefond, bidrar til å styrke den generelle tilgangen på risikokapital og kompetanse til gründere med vekstambisjoner. Virkemidlet bygger på markedsøkonomiske prinsipper. Det skal stimulere det private kapitalmarkedet og mobilisere privat kapital, ikke fortrenge privat kapital. Det er private forvaltningsmiljøer som investerer i enkeltselskaper, ikke staten.

Nå er det å håpe at ansvarlige politikere studerer Mjøs-utvalgets forslag nøye, verdsetter dets betydning for verdiskapende innovasjon og produktiv omstilling, og ikke nøler med å iverksette neste fase: arbeidet med å konkretisere og gjennomføre en norsk fond-i-fond venturekapitalreform.

Sverige gjennomførte en tilsvarende reform i 2016. Norge er overmoden for en tilsvarende reform. Nå er det opp til norske politikere å levere.

Innlegget ble publisert i Bergens Tidende 19.4.2018.

Publisert: 16. juni 2023
Kapital Kompetent kapital
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

kontor arbeid
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.
Skatt og avgifter
vekst
Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.
Skatt og avgifter
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere

«Kontrasten til EUs landbrukspolitikk øker». Det skriver Bjørgulv Braanen på lederplass i Klassekampen 20. mai. Men som vi viser i et nylig utgitt notat fra tankesmien Civita, stemmer ikke dette.
EU og EØSNæringspolitikk
Tannlege, tannhelse, tannpleie, tann, tannbehandling, universell tannhelsetjeneste, tannhelsetjeneste, velferdstjenester, helse, skattefinansiert
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Bør de med høyest lønn jobbe mindre?

Den norske skattedebatten har i stor grad handlet om høy eierbeskatning. Men effekten av en høy marginalskatt for de med høyest inntekt diskuteres sjelden.
Økonomi og velferdSkatt og avgifter
landbruk jordbruk
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Kan et EU-medlemskap styrke norsk jordbrukspolitikk?

Importvernet er en utfordring for jordbruket ved et norsk EU-medlemskap. Vil dette kunne kompenseres med andre former for støtte?
EU og EØSNæringspolitikk
sjakk konge maktkonsentrasjon

Næringsliv og makt

Hvordan politisk og økonomisk maktkonsentrasjon oppstår og hvordan vi mest effektivt kan motvirke dens negative konsekvenser.
Økonomi og velferdNæringspolitikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo