Politisk ordbok

Sykelønn

Publisert: 5. februar 2018

Hva er sykelønn?

Sykepenger, også kalt sykelønn, er en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt som følge av sykdom eller skade.

Dagens offentlige ordning med sykepenger ble innført i 1978. Det er kun foretatt små endringer i den siden den gang. For eksempel er det kommet til bestemmelser om gradert sykemelding og andre tiltak for å skape bedre tilknytning mellom arbeidsplassen og den syke. Den økonomiske kompensasjonsgraden har aldri blitt endret. I arbeidslivet var det før 1978 ulike sykepengeordninger. Den offentlige innføringen av sykepenger i 1978 kom blant annet på grunn av et ønske om å gjøre sykepenger til en universell rettighet.

Krav for sykepenger

For å få rett til sykepenger må man ha vært i inntektsgivende arbeid i minst fire uker før man blir sykemeldt. Sykepengegrunnlaget må være minst 50 prosent av grunnbeløpet. Arbeidsuførhet må skyldes sykdom eller skade. Det ytes sykepenger i inntil ett år, og det utbetales 100 prosent fra første fraværsdag, men begrenses oppad til seks ganger grunnbeløpet i Folketrygden. Utbetalinger utover det kan imidlertid avtales med arbeidsgiver. Arbeidsgiver er ansvarlig for utbetalingen de første 16 dagene, før staten tar over. Gravide arbeidstakere får utbetalt fra NAV fra dag en.

Problematiske sider

Den høye dekningsgraden og mangelen på insentiver for å komme raskt tilbake i arbeid er særtrekk ved sykelønnen som velferdsordning. Mange har påpekt at det er et paradoks at uføretrygd eller arbeidsledighetspenger har en lavere kompensasjonsgrad. Andre typer velferdsordninger er også preget av raushet og høy grad av offentlig finansiering, men det er noen barrierer i form av egenandeler.

I stedet for endringen i kompensasjonen, har politikerne og arbeidslivets parter forsøkt å redusere fraværet gjennom andre arbeidsplassrelaterte tiltak, som for eksempel IA-avtalen (Inkluderende arbeidsliv). Til tross for IA-avtalen og andre ikke-økonomiske tiltak for å få ned sykefraværet er norsk sykefravær høyt sammenlignet med land som det er naturlig å sammenligne seg med.

Artikkelen er sist oppdatert 27.1.2026.

videre lesning

Villeman Vinje

Den norske syke – full frihet på andres regning –

Regjeringens ekspertutvalg kom i 2010 med flere gode forslag til tiltak for å få ned sykefraværet. Men utvalget burde ha gått lenger. Utvalget skriver selv i sin rapport: ”Det er hevet over enhver tvil at reduksjon i lønn ved sykefravær reduserer det totale sykefraværet”. Denne rapporten foreslår å bruke tiltak vi vet virker.

Trygder og pensjonerVelferdsstatenVelferdstjenester

Kristin Clemet

Debatten om sykelønnsordningen bør friskmeldes

I sommer er det 40 år siden sykelønnsordningen ble innført. Hvis vi skal ha en god sykelønnsordning også om 40 år, må den justeres.

VelferdsstatenVelferdstjenesterØkonomi og velferd

Lars Kolbeinstveit

De svakeste har ingen glede av sykelønn

«En reduksjon av sykelønnen må være nøye gjennomtenkt, uheldige effekter bør kompenseres, hvordan man innretter incentiver, hvordan vi fordeler byrden må planlegges godt – og på god avstand fra en politisk hysterisk situasjon hvor statsbudsjettet skal settes i balanse,» skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit om Anniken Hagelunds bok «Sykefraværets politikk».

Trygder og pensjonerVelferdsstatenØkonomi og velferd

Haakon Riekeles

Nr. 25 2016: Hvordan redusere statens utgifter?

I dette notatet identifiseres det mulige kutt i statens utgifter på nærmere 50 milliarder kroner. Stadig flere erkjenner at veksten i statens utgifter ikke kan fortsette i dagens tempo, og at det derfor vil være behov for utgiftsreduksjoner fremover. På tross av dette mangler det konkrete forslag om hvordan man skal få det til. Notatet har som formål å rette opp i det, og foreslår femten konkrete tiltak som vil redusere statens utgifter.

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft

Lars Kolbeinstveit

Sykelønnsordningen er urettferdig

«Det kommer daglig ny statistikk og nye beregninger inn i sykelønnsdebatten. Få diskuterer om sykelønnsordningen i seg selv er en god ordning. Det er, uavhengig av omfanget og kostnadene ved sykefraværet, en del ting som tyder på at dagens sykelønnsordning er en urettferdig ordning. En bedre balanse – mellom plikter og rettigheter – hadde vært mer rettferdig,» skrev prosjektmedarbeider i Civita, Lars Kolbeinstveit, i Bergens Tidende i 2010.

VelferdsstatenVelferdstjenesterØkonomi og velferd

Kontakt

Lars Kolbeinstveit Filosof og rådgiver (deltid)

Relatert

Remigrasjon

I flere europeiske land brukes remigrasjon om forslag der man ikke bare ønsker å fjerne personer uten lovlig opphold, men også å sende hjem personer med innvandrerbakgrunn som har lovlig opphold.

Innvandring og integrering

Bemanningsnormer

Bemanningsnormer vil si at det skal være et gitt antall ansatte innenfor en virksomhet.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nullskatteyter

En nullskatteyter er i den offentlige debatten mennesker med formue som ikke betaler personlig skatt, slik som inntektsskatt, utbytteskatt eller annen skatt på kapitalinntekter.

FormuesskattSkatt og avgifter

Nedvekst

Nedvekstbevegelsens systemkritikk er altomfattende, med et krav om sterk politisk styring av økonomi og samfunn for å erstatte økonomisk vekst med styrt reduksjon i forbruk og produksjon.

Økonomiske systemer og modellerKlima og miljø

Globale fellesgoder

Globale fellesgoder har fordeler som strekker seg forbi landegrenser, generasjoner, og befolkningsgrupper. 

Bistand og utvikling

Exitskatt

Utflyttingsskatt eller exitskatt er en skatt på verdier som er opparbeidet i aksjeselskaper og som skal betales når en skatteyter flytter ut av landet. 

Skatt og avgifter