DAB-innføringen: – Slipp radioen fri!
Det er ikke bare mellom forskjellige aktører det er sunt med konkurranse, også forskjellige teknologier bør konkurrere. DAB må tåle konkurranse fra FM hvis det skal ha livets rett, skriver Haakon Riekeles.
Publisert: 1. januar 2018
I begynnelsen av desember kjempet den lille kanalen Radio Metro en heroisk kamp for å kunne fortsette med sine FM-sendinger i Oslo, som de til slutt måtte gi opp under trussel av enorme dagbøter. Formålet var å beskytte DAB-kanalene fra konkurranse fra FM-radio.
En av de påståtte fordelene med DAB fremfor FM skulle være et større og mer mangfoldig radiotilbud i hele landet. Det har nå vist seg å være en stor overdrivelse.
Det riksdekkende nettet for DAB er forbeholdt tre aktører, selskapene MTG og Bauer Media (som står bak henholdsvis P4 og Radio Norge), og NRK, helt frem til 2032. 30 forskjellige kanaler gir et inntrykk av mangfold og valgfrihet. Men så lenge disse 30 kanalene drives av kun tre selskaper, er markedsmakten svært konsentrert.
Det kan gå utover lyttere, annonsører, musikere, og alle som ønsker velfungerende konkurranse og et fritt kulturliv. Konkurransetilsynet uttrykker nå sin bekymring.
Hvordan havnet vi her? MTG og Bauer Media har sikret seg enerett til DAB-nettet som kalles Riksblokk 1, gjennom å bidra til finansieringen av utbyggingen. De som vil forsvare denne situasjonen vil sikkert påpeke at det er rett og rimelig at de som bidrar til en utbygging får fordeler av det, og at andre aktører står fritt til å finansiere utbyggingen av et DAB-nett til, det foreslåtte Riksblokk 2.
Det ignorerer imidlertid realitetene i hvordan et slikt marked fungerer. Å bygge ut et landsdekkende digitalradionett er dyrt. Retten til å sende på Riksblokk 1 er spesielt verdifull, fordi det potensielt kan vise seg å bli det eneste nettet som bygges ut, og da får man en del av et monopol på å sende reklamefinansiert riksdekkende radio. Å bygge ut Riksblokk 2 er en stor investering, som ikke på langt nær er like lønnsom, fordi enhver som bidrar til at det bygges ut vet at de vil møte hard konkurranse fra de etablerte aktørene MTG og Bauer Media.
Det er også tvilsomt om det i det hele tatt er et marked for mer enn 30 nasjonale radiokanaler. Allerede er det lett å gå surr i P5, 6, 7, 8 og 9, og Radio Kiss, Rock, Vinyl og Energy. At disse kanalene stort sett har nøyaktige samme formater, med litt forskjellig musikkprofil, viser behovet for nye, mer innovative aktører, men å være en ny og innovativ aktør er vanskelig når det krever at man finansierer en stor nasjonal nettutbygging.
I tillegg er frekvensene i Riksblokk 1 og 2 eid av det samme selskapet, det Telenor-eide Norkring. Enhver god monopolist vet at måten man maksimerer overskuddet på er å begrense tilbudet. Norkring vet at når avtalen med Bauer Media og MTG løper ut i 2032, vil de kunne ta en høyere pris dersom Riksblokk 1 fortsatt gir den eneste tilgangen til nasjonale DAB-sendinger.
Siden utbygging av Riksblokk 2 gjør den allerede utbygde Riksblokk 1 mindre verdifull, vil Norkring sannsynligvis forlange en høy pris for at den skal bygges ut. Slik blir dermed vårt radiomangfold holdt som gissel av en monopolists kommersielle interesser. Norkring har også nektet Radio Metro å leie kapasitet på Riksblokk 2 i den lille delen av landet den allerede er bygget ut.
Det lille elementet av konkurranse som finnes på DAB kommer av at det i tillegg til de nasjonale nettene også finnes frekvenser til den såkalte lokalradioblokka. For disse frekvensene er landet delt i 37 regioner, og rettighetene til å sende på disse frekvensene i hver enkelt region fordeles etter søknad eller auksjon der det er flere interessenter. De som får disse senderettighetene vil, på samme måte som Norkring, få stor markedsmakt overfor radiokanaler som ønsker å bruke dem. Om DAB vil fungere på sikt for lokalradioer gjenstår derfor å se. Fortsatt er dette nettet kun bygget ut i deler av landet.
Utbygging av nett for digitalradio er et marked hvor de høye utbyggingskostnadene og begrensninger på antall tilgjengelige frekvenser bidrar til at konkurransen blir mer begrenset enn det som er for samfunnets beste. Det er det man ofte kaller et naturlig monopol. Digitalradio er ikke unikt i så henseende. Andre eksempler på det samme er utbygging av mobilnett, hvor man i fravær av reguleringer kun ville fått to eller tre nett, og dermed kun to eller tre mobiloperatører.
I Norge fikk vi på plass en betydelig konkurranse i mobilmarkedet, ved at uavhengige operatører uten eget nett, som for eksempel Chess og OneCall en gang var, kunne kjøpe tilgang til de store operatørenes mobilnett til en regulert pris. Noe lignende kunne vært gjort for de riksdekkende DAB-sendingene. Heller enn at de tre store aktørene skal ha rett på alle 30 kanalene som sendes, kun for eksempel fem av de blitt satt av til utleie til andre aktører til en regulert pris.
Myndighetene virker lite interessert i om DAB vil føre til et reelt mangfold i radiomarkedet. De er tilsynelatende mer interessert i å beskytte de store aktørenes markedsposisjon, som belønning for at de har vært med på DAB-utbyggingen. Det er vanskelig å forstå forbudet mot å sende lokalradio på FM-nettet i de store byene på noen annen måte.
Myndighetene burde tenke stikk motsatt. FM-nettet er vårt største håp for et reelt radiomangfold. Så lenge resten av Europa fortsatt sender radio på FM-nettet kan ikke de frekvensene brukes til noe annet nyttig. Hittil har vi hatt et strengt reguleringsregime på FM-nettet, blant annet for å sikre at de som får konsesjon til riksdekkende reklameradio faktisk dekker hele landet. Nå er målet om dekning i hele landet nådd gjennom DAB, mens FM-frekvensene står der ubrukt.
FM-radio er i utgangspunktet billig å etablere, hvem som helst kan kjøpe en FM-sender. Uten særlig etableringshindre og uten noen sterke offentlige hensyn som tilsier regulering, er FM-radio ideelt for å få frem et mangfold. Det trengs et minimum av regulering for å sørge for at ikke flere sender på samme frekvens i samme område. Utover det er det ingenting som taler imot et totalt frislipp av FM-nettet.
Da kan Radio Metro og andre konkurrere med de store radiokanalene. Noen vil kanskje bekymre seg for at fortsatt sendinger på FM-nettet vil ødelegge for DAB. Det er det liten grunn til. DAB er nå etablert som den radio-teknologien som gir tilgang på sendinger over hele landet, og som der NRK har sine sendinger.
Dessuten er det ikke bare mellom forskjellige aktører det er sunt med konkurranse, også forskjellige teknologier bør konkurrere. DAB må tåle konkurranse fra FM hvis det skal ha livets rett.
Artikkelen er publisert hos Dagbladet 30.12.17.
Relatert
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Støre stryker i historie
Det finnes løsninger på produktivitetsproblemet
Innspill til ny stortingsmelding om industri
Produktivitet: Regjeringen avslører oppsiktsvekkende lave ambisjoner