Hva skal vi med EØS-avtalen?
EØS-avtalen sikrer norske bedrifter like konkurransevilkår med bedrifter fra andre land i EUs indre marked, den sikrer norske arbeidsplasser i distriktene og den sikrer at bedrifter som trenger det kan få høyt kvalifisert arbeidskraft fra utlandet til Norge, skriver Jan Erik Grindheim.
Publisert: 15. desember 2017
EØS-avtalen er viktig for norske bedrifter og arbeidsplasser. Den må ligge fast uavhengig av hva Storbritannia får ut av en brexit.
Det første EU-president Donald Tusk sa etter at Storbritannia og EU forrige uke ble enige om brexit, var at de måtte komme i gang med forhandlingene om hvordan britene kunne koble seg på EU igjen – slik at folk og firmaer kan få klarhet i situasjonen, som Tusk uttalte det.
EUs indre marked, og EØS-avtalen som kobler Norge til dette, er til for «folk flest» og for bedrifter som ønsker å konkurrere i et marked med 500 millioner innbyggere. Det hender at vi glemmer dette, ikke minst når vi følger debatten om EØS-avtalen på Stortinget. Her er det politikere som tror at handel er noe som foregår mellom land, men det er det ikke: handel foregår mellom produsenter og konsumenter i et marked, og dersom vi ser historisk på det har de europeiske landene oftere forsøkt å hemme enn å fremme handel på tvers av sine grenser.
For et lite land som Norge, med en svært åpen økonomi, er internasjonale avtaler som EØS helt nødvendig for at vi som konsumenter skal ha et større tilfang av varer og tjenester enn vi ville hatt om vi bare fikk velge i det norske markedet. Men den er også nødvendig for norske produsenter, som er avhengig av like konkurransevilkår i EUs indre marked. Dette er igjen med på å skape arbeidsplasser i de eksportrettede bedriftene i Norge, og gi solide skatteinntekter til en velutviklet velferdsstat.
Nesten halvparten av verdiskapningen i Norge skjer i bedrifter som produserer varer og tjenester for eksport, og 4/5 av denne eksporten går til EU. Det største enkeltmarkedet er Storbritannia, som mottar i underkant av 1/5 av eksporten til EU. Derfor er det veldig viktig for Norge hva slags avtale Storbritannia og EU kommer frem til, siden utmeldelsen fra EU også betyr at britene forlater EØS og Norge av den grunn må forhandle seg frem til en ny avtale med Storbritannia etter brexit.
Statsminister Erna Solberg har gjentatte ganger sagt at en brexit ikke må få betydning for EØS-avtalen, siden denne er så viktig for norske bedrifter og arbeidsplasser, ikke minst i distriktene. Som Menon Economics viser i en rapport fra 2015, er mellom 10 og 25 prosent av sysselsettingen langs store deler av kysten – ikke minst i et fylke som Nordland – relatert til eksport, og på Kongsberg utgjør den eksportrettede virksomheten faktisk mer enn 25 prosent av arbeidsplassene.
Fremskrittspartiet har ytret ønsker om å reforhandle EØS-avtalen for å få bukt med det de kaller trygdeeksport fra EØS-borgere som arbeider i Norge, men har famlien i hjemlandet. Dersom Venstre går inn i regjeringen vil de forhåpentligvis motsette seg dette. Sammen med Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet støtter de EØS-avtalen slik den er i dag, mens Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil si den opp.
En oppsigelse eller reforhandling av EØS-avtalen for å legge bånd på den frie bevegelsen av personer på tvers av landegrensene i Europa, vil være dårlig nytt for norsk næringsliv. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er registrert i underkant av 200 000 arbeidstakere i Norge fra EØS. Disse fordeler seg blant annet med litt over 34 000 i bygge- og anleggssektoren, nesten 24 000 i forretningsmessig tjenesteyting, mer enn 23 000 i industrien og 20 000 i varehandelen.
EØS-avtalen sikrer norske bedrifter like konkurransevilkår med bedrifter fra andre land i EUs indre marked, den sikrer norske arbeidsplasser i distriktene og den sikrer at bedrifter som trenger det kan få høyt kvalifisert arbeidskraft fra utlandet til Norge. Hvordan Storbritannia velger å knytte seg opp til EUs indre marked etter en eventuell brexit endrer ikke disse forholdene. Det har antagelig også britene nå forstått, siden meningsmålinger gjort ett år etter folkeavstemningen viser at 70 prosent av dem mener den frie bevegelsen av personer i EU er en god ting.
Artikkelen er publisert i Dagens Næringsliv 13.12.17. Se også:
https://www.civita.no/publikasjon/nr-18-2016-ttip-brexit-og-norge
Relatert
Demokratiets kommende seier
Demokratiet er under angrep. Det sterkeste forsvar ligger i demokratiet selv. Demokratiets forkjempere må beholde troen på demokratiet og ta opp kampen.
Den europeiske påtalemyndighet
EUs påtalemyndighet har ansvar for å etterforske og påtale svik mot EUs budsjettmidler etter EU-retten og nasjonale regler, som må være i samsvar med EU-retten. Virksomheten er et ‘forsterket samarbeid’ etablert i 2020, som nå begynner å gi resultater.
EØS-avtalen og valget på Island
Norges handelspolitikk må styrkes
EU og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
EU-statene er parter i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. EU har imidlertid sin egen Pakt om grunnleggende rettigheter. Hvordan kan dette forenes?
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.