Skolepolitikk

Hvorfor gjør Osloskolen det bra?

«Ansvarliggjøring betyr at det både for elever, lærere, ledere og politikere bør være en sammenheng mellom ansvar og konsekvens. Det er det mer av i Osloskolen nå enn det var før og mer enn det er mange andre steder», skriver Kristin Clemet

Kristin Clemet

Publisert: 25. oktober 2017

I et innlegg i Klassekampen 19.10. gjentar Leif-André Trøhaugen sitt spørsmål til meg og mine to kolleger Haakon Riekeles og Mats Kirkebirkeland: Hva mener vi er årsaken til at Osloskolen er god?

Så la meg også gjenta og utdype svaret jeg allerede har gitt.

Som Trøhaugen sikkert er kjent med, er det er meget vanlig i forskningen at man leter etter og gjør funn uten at man kan forklare årsakene til at funnene er som de er. Det krever ofte annen og mer forskning.

Dette gjelder også Osloskolen.

Det foreligger mye kunnskap om og forskning som viser hvilke resultater Osloskolen oppnår. Dette gjelder både faglige prestasjoner, motivasjon, trivsel og tilfredshet. Det foreligger også kunnskap om hvordan en del av resultatene er i forhold til andre fylker og kommuner og landet generelt. Men det foreligger, meg bekjent, ingen forskning om årsakene til at Osloskolen oppnår de resultatene den gjør. Slik forskning ville sikkert vært svært velkommen, ettersom politikere og administrasjon i Osloskolen da kunne få hjelp til å gjøre mer av det som virker og mindre av det som eventuelt ikke virker.

Jeg tror likevel hverken Osloskolen eller skolen ellers i landet famler helt i blinde. Det foreligger nemlig veldig mye generell forskning om hva som skaper gode skoler. Og hvis man oppnår gode resultater, har det formodningen for seg at man gjør mye riktig.

Riekeles og Kirkebirkeland har, som tidligere nevnt, overhodet ikke gitt seg inn på noen spekulasjoner om årsakene til at Osloskolen presterer slik den gjør. Selv har jeg, slik jeg også nevnte, skrevet litt om noe av det jeg tror er viktige årsaker:

Svært godt kvalifiserte lærere.
Sterk, tydelig og god skoleledelse som kan utvikle skolen som organisasjon.
Gode kvalitetsvurderingssystemer, dvs. at man setter mål og sjekker om man er på rett vei – og har åpenhet om resultatene så langt det er mulig.

Ansvarliggjøring i alle ledd er ikke bare tomme ord, slik Trøhaugen fremstiller det. Det betyr at det både for elever, lærere, ledere og politikere bør være en sammenheng mellom ansvar og konsekvens. Det er det mer av i Osloskolen nå enn det var før og mer enn det er mange andre steder.

Innlegget er publisert i Klassekampen 24.10.2017.