Blir narkotika avkriminalisert i denne stortingsperioden?
«Det er ingen tvil om at et flertall på Stortinget ønsker en betydelig reform på rusfeltet, og alle partiene, med unntak for Frp, peker i samme retning», skriver Torstein Ulserød
Publisert: 21. oktober 2017
De neste fire årene blir neppe en periode med mange nye reformer. Det finnes ikke noe flertall som har gått til valg på det. Men det finnes i hvert fall ett politikkområde der det nå kan ligge an til endringer, nemlig narkotikapolitikken.
I oktober 2016 signaliserte helseminister og nestleder i Høyre, Bent Høie, et brudd med den strafferettsorienterte norske narkotikapolitikken. I et innlegg i Dagbladet slo han fast at «straff mot narkotikabruk og besittelse ofte gjør mer skade enn gagn på både samfunnet og den enkelte», og tok til orde for at helsetjenesten, ikke justissektoren, bør ha ansvaret for oppfølging av dem som tas for bruk og besittelse av narkotika.
Høyre vedtok en programformulering våren 2017 i tråd med Høies forslag. Etter Høies snuoperasjon har andre partier fulgt etter og vedtatt programmer som foreslår reformer i samme retning. Flere av de mindre partiene har lenge ønsket den type reform Høyre nå tar til orde for.
I løpet av det siste året har flere kommet etter, og det er nå et klart flertall på Stortinget for reformer i retning av å flytte brukerproblematikken fra justissektoren til helsesektoren. Det er bare Frp som ikke har signalisert at de ønsker slike endringer.
Samtidig er det ikke helt klart hva slags reform det er flertall for. Er det full avkriminalisering flertallet ønsker seg, eller er det noe annet? Avkriminalisering innebærer at bruk og besittelse av illegale rusmidler blir straffritt. Dette er ikke det samme som legalisering. Bruk av narkotika vil fortsatt være ulovlig, men behandlingen av brukersakene flyttes ut av strafferetten og behandles administrativt.
Enkelte av partiprogrammene er uklare med hensyn til om det er reell avkriminalisering partiene går inn for, eller en eller annen form for depenalisering, som innebærer at bruk og besittelse forblir straffbart, men at bruken av straff reduseres.
Dette analyseres nærmere i et ferskt Civita-notat. KrF skriver i sitt program «at rusavhengighet skal behandles mer som sykdom enn som kriminalitet», og vil «se på muligheten for alternative reaksjoner til straff». Dette åpner for visse endringer, men er strengt tatt ikke et signal om prinsipielle reformer.
Venstre, MDG, SV og Rødt er i sine programmer helt tydelige på at de ønsker avkriminalisering av bruk og besittelse.
Høyre bruker ikke begrepet avkriminalisering, men programmet kan vanskelig tolkes på annen måte enn at det er dette partiet faktisk går inn for. Høyre slår fast at partiet vil «overføre ansvaret for samfunnets oppfølging for bruk og besittelse av illegale rusmidler til egen bruk fra justissektoren til helsetjenesten». Rusavhengige skal altså ikke behandles som kriminelle. Høyre skiller heller ikke mellom «rusavhengige» og andre som bruker illegale rusmidler. Omleggingen gjelder alle som tas for bruk og besittelse av illegale rusmidler til egen bruk. For disse er det «hjelp, behandling og oppfølging» som gjelder. Høyre viser dessuten til Portugal, som avkriminaliserte bruk og besittelse av alle rusmidler i 2001, som inspirasjon.
Både Ap og Sp signaliserer et klart ønske om reform, men programmene er ikke like klare som Høyres. Ap vil ha «en større endring av ruspolitikken» og vil, likhet med Høyre, ha mer helse og mindre justis. Det er imidlertid litt uklart hva dette betyr. For Ap vil fortsatt ha bøter «i ytterste konsekvens» for dem som ikke har et rusproblem. Bøter er straff. Dermed synes det klart at Ap ikke vil ta brukerproblematikken ut av strafferetten, men gjøre justeringer innenfor dagens strafferettsregime.
Sp har det mest forvirrende programmet. Partiet vil, i likhet med Høyre, «flytte oppfølgingen av narkomane fra straffesystemet inn i helsevesenet», og partiet viser flere steder til Portugal som modell for en norsk rusreform. Men Sp’s program viser samtidig at partiet ikke har skjønt hvordan systemet fungerer i Portugal. Partiet vil nemlig fortsette med sanksjoner som bøter og samfunnsstraff, med henvisning til at det er en del av virkemiddelapparatet i Portugal. Men slike sanksjoner er aldri aktuelt for brukere som faller inn under det portugisiske avkriminaliseringsregimet, der selve poenget er at vi er utenfor strafferettens område.
Til tross for uklarheter i noen av programmene, er det ingen tvil om at et flertall på Stortinget ønsker en betydelig reform på rusfeltet, og alle partiene, med unntak for Frp, peker i samme retning.
Det finnes likevel et flertall bestående av Frp, KrF, Ap og Sp som ikke er tydelig for en avkriminalisering, og denne alliansen kan blokkere en slik reform. Men både Ap og Sp er klart for en endring i retning av helse framfor justis. Begge partiene har også uttrykt begeistring for Portugal-modellen, de ser bare ut til å ha misforstått hva denne modellen går ut på. Det vil være synd om misforståelser skal ødelegge for en historisk reform på rusfeltet.
For vi trenger en reform, og det er gode grunner til å hente inspirasjon fra Portugal. Erfaringene fra Portugal viser at den økningen i narkotikabruk mange fryktet ved avkriminalisering, uteble. Narkotikabruken i Portugal ligger i dag under det europeiske snittet, og den er lavere enn i Norge. Videre kan en avkriminalisering bidra til å redusere overdosedødsfallene, fordi terskelen for å søke hjelp blir lavere når man vet at straff er utelukket. Narkotikainduserte dødsfall i Portugal er dramatisk redusert siden 2001, og er i dag blant de laveste i Europa, med 5,8 dødsfall per million innbyggere, langt under det europeiske snittet som er 20,3. Det tilsvarende tallet for Norge er 75,6.
I erkjennelsen av at den såkalte krigen mot narkotika har vært en fiasko, er narkotikapolitikken nå i endring over hele verden. Avkriminalisering, som den Portugal gjennomførte i 2001, løser selvsagt ikke alle problemene med narkotikabruk, og det løser heller ikke alle problemene som skyldes forbudspolitikken. Men det vil være et viktig skritt i retning av en mer human og rasjonell narkotikapolitikk.
Innlegget stod også på trykk i Dagbladet 19.10.2017.
Relatert
Arbeiderpartiets utenrikspolitikk skader norske interesser
Privatisering og distriktenes død
Hva er kjernen i regjeringens utenrikspolitikk?
Muligheter for KrF å reise seg
Sletting av studiegjeld vil ha en liten effekt på fraflyttingen fra distriktene
