Om mastersyke og studieavgift
Det er viktig å minne om at det ikke er gratisprinsippet som sikrer lik rett til utdanning, men Lånekassens mulighet til å dekke levekostnader under utdanning, uavhengig av sosioøkonomisk status, skriver Mats Kirkebirkeland.
Publisert: 17. juli 2017
Karen Ane F. Skjennum, leder av Tekna Student, svarer tirsdag 11. juli på min kronikk om å innføre studieavgifter ved norske utdanningsinstitusjoner (8. juli).
Skjennum mener at jeg «bommer» med både faktagrunnlag og ideer, og hun trekker blant annet frem at Norge har en lavere andel voksne med utdanning på mastergradsnivå enn både OECD-snittet, Sverige og Danmark. Hun konkluderer dermed med at vi ikke har «mastersyke». I Civita-notatet som ligger til grunn for min kronikk, viser jeg til professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI, Linda Lai, som introduserte begrepet «mastersyke» i Norge. BI-professoren anslår, på bakgrunn av en omfattende spørreundersøkelse blant over 20 000 medarbeidere i offentlig og privat sektor, at 25-40 prosent av arbeidstagerne ikke får brukt det de kan. Konsekvensene er svekket motivasjon, svakere innsats, dårligere måloppnåelse, mer fravær, dårligere helse, økte personalkostnader, mindre lojalitet og hjelpsomhet, og skade på omdømmet.
Det er vanskelig å si sikkert hvorvidt vi har en mastersyke i Norge. Men når en spørreundersøkelse gjort av NHO, viser at over halvparten av NHOs medlemsbedrifter mener at den sist ansatte med mastergrad kunne vært erstattet av en med bachelorgrad, er det viktig å være observant på fenomenet.
Skjennum skriver videre at «konkurranse ved opptak til et studium sikrer at den best kvalifiserte kommer inn, uavhengig av størrelse på lommeboka». Dette vil fortsatt gjelde, dersom det innføres en moderat studieavgift, da en studieavgift alltid kan finansieres av sterkt subsidierte og meget gunstige lån fra Lånekassen.
Det er viktig å minne om at det ikke er gratisprinsippet som sikrer lik rett til utdanning, men Lånekassens mulighet til å dekke levekostnader under utdanning, uavhengig av sosioøkonomisk status.
Innlegget er på trykk i Adresseavisen 15.7.17.