Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Skolepolitikk

Private skoler gjør de offentlige bedre

Flere offentlig finansierte, privat drevne skoler gir ikke bare mer valgfrihet, det kan også heve kvaliteten i Skole-Norge, skriver Jonas Vikingstad.

Jonas Vikingstad

Publisert: 30. juni 2017

Det har den siste tida pågått en debatt om hvorvidt man fremdeles skal tillate private, kommersielle barnehager å etablere seg i Oslo. Men burde man ikke også diskutere om man skal la flere private aktører få etablere seg i Skole-Norge?

Motstanderne av private aktører argumenterer for at de private aktørene først og fremst fokuserer på profitt, fremfor et godt tilbud. Men behøver dette alltid å være motsetninger? Om man organiserer konkurransen mellom de ulike aktørene på en god måte, legger man til rette for valgfrihet, mangfold, høyere effektivitet og bedre kvalitet.

I dagens norske skole er det primært det offentlige som står for tilbudene. Om man som elev eller foresatt ikke finner seg til rette i den offentlige skolen, eller er skeptisk til hvordan den styres, møter man et tunggrodd byråkrati. For den offentlige skolen vil det vanligvis ikke gi et tap om en elev bytter skole. Det er ikke tilfelle ved en offentlig finansiert, privat drevet skole. Her vil en tapt elev gi et økonomisk tap for den private skolen. De private skolene som ikke leverer et godt nok tilbud eller bryter med regler, overlever ikke, og mister muligheten for å drive videre.

Det finnes få eller ingen eksempler på kommunale eller fylkeskommunale skoler som har blitt avviklet grunnet dårlig drift. Det er fordi den offentlige skolen ikke behøver å innrette seg etter krav fra elever og foresatte i samme grad som private skoler behøver. Målet er naturligvis ikke å få flest mulig privatdrevne skoler, men å tilby den beste utdanningen for hver enkelt elev.

Sverige, som har liberalisert sin skolelov, kan vise til positive resultater som følge av konkurranse mellom offentlige og private skoler. Resultatene skyldes ikke bare bedre resultater blant elevene ved de private skolene, men også en markant bedring i resultatene fra de offentlige skolene i de kommunene hvor de har konkurranse fra private skoler.

Private aktører i den norske skolen gir innovasjon og skaperkraft, og det er ingen grunn til å si nei til slikt. Flere offentlig finansierte, privat drevne skoler gir ikke bare mer valgfrihet, det kan også heve kvaliteten i Skole-Norge.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 28.6.17.

Publisert: 25. august 2022
Friskoler Privatskoler Utdanning
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Goal
Jan Erik Grindheim

Skotet som gjekk i mål

SkolepolitikkUtdanning og forskning
ol sport
Eirik Løkke

Det er ikke viktig for Norge å vinne mange OL-gull

Hadde Norge prestert like dårlig i OL som på internasjonale tester i skolen, ville det blitt ramaskrik og krav om endring. Hvorfor bryr ikke flere seg om elevenes prestasjoner?
Utdanning og forskning
prøve test skole
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

En skandale uten konsekvenser?

Mens NAV-sjefens avgang skapte politisk storm, fikk en alvorlig feil i Udirs statistikkforvaltning langt mindre oppmerksomhet. Feilberegninger i nasjonale prøver kan ha påvirket elever, forskning og utdanningspolitikk i flere år – uten at noen har tatt ansvar.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Eldrehjem EU
Per Christiansen

EØS, anbud og ideelle organisasjoner

BREV nr. 97

Høyesterett har tatt stilling til spørsmålet om Oslo kommune kunne reservere en anbudskonkurranse for ideelle organisasjoner, selv om det fantes andre private tjenesteytere som kunne levere. Et hovedspørsmål var om en slik begrensning av konkurransen kunne forsvares etter EØS-retten.
Private i velferdenEU og EØSNæringspolitikk
skole, disiplin, mer autoritet, lærere, ledelse, klasserom, tydelige krav, grunnleggende ferdigheter
Kristin Clemet

Skurdal og skolen

Skurdal tar feil når hun påstår at elevenes ferdigheter de siste 20 år omtrent bare har gått nedover.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Eldreomsorg, sykehus, sykeseng, pleie, omsorg, velferd, velferdsstat, eldrereform, sykehjemsplass
Aslak Versto Storsletten

Norske velferdstjenester er ikke organisert som et åpent marked

Norske velferdstjenester er et resultat av politisk finansiering, styring og regulering.
VelferdsstatenPrivate i velferden

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo