Handel

EØS og TISA handler ikke om maktkonsentrasjon

Poenget med handelsavtaler er å regulere handelen på tvers av landegrensene, skriver Jan Erik Grindheim i Dagbladet.

Jan Erik Grindheim

Publisert: 10. desember 2016

Leder i Senterungdommen, Ada Johanna Arnstad, skriver i Dagbladet 6. desember at «Globale selskaper, organisasjoner og verdens rikeste får mer politisk makt gjennom markedsliberalisme og suverenitetsavståelse, f.eks. gjennom EØS-avtalen eller en mulig TISA-avtale.» Dette er feil.

Poenget med slike avtaler er å regulere handelen på tvers av landegrensene. Siden nesten halvparten av det norske bedrifter produserer går til eksport, og 80 prosent av norsk eksport går til EU, er EØS-avtalen aller viktigst for de tusenvis av små og mellomstore bedrifter i Norge som skaper bærekraftige arbeidsplasser over hele landet.

Internasjonale handelsavtaler skal sikre frie markeder mot nasjonalstatlig proteksjonisme og maktkonsentrasjon i store transnasjonale selskaper.

Med TISA-avtalen forsøker 51 land i Verdens handelsorganisasjon å innføre ikke-diskriminerende regler for tjenestehandel over landegrensene.

Den globale produksjonen av tjenester er nå større enn produksjonen av varer, mens to tredjedeler i Norge er tjenesteproduksjon.

Norge er et lite land. Uten muligheten til å handle med andre land ville vår velferd målt i materielle goder vært på et betraktelig lavere nivå, skrev Statistisk sentralbyrå i 2014.

Med dagens politiske skepsis mot globalisering og grenseoverskridende samarbeid, kan det være grunn til å minne om at det er fri handel over landegrensene som har vært med på å sikre hundretusenvis av arbeidsplasser i små og mellomstore bedrifter i de norske distriktene.

Innlegget er på trykk i Dagbladet 8.12.16.

Relatert

Aslak Versto Storsletten

25 år siden Equinor gikk på børs

Bedre å eie mye av noe stort enn alt av noe mindre.

NæringslivNæringspolitikk

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter

Aslak Versto Storsletten

Skepsisen mot Nord-Norgebanen handler om øyne som kan se

Sterke faglige argumenter mot Nord-Norgebanen.

Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd

Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.

InternasjonaltEU og EØS

Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.

InternasjonaltEU og EØS

Per Christiansen

Island og euroen

BREV nr. 111

Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende. 

PengepolitikkEU og EØS