Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati og rettigheter

Rett til å vite – eller rett til å bli glemt?

Det er verken nøytralt eller tilfeldig hva du finner av informasjon på nettet, skriver Eirik Løkke hos Nettavisen.

Eirik Løkke

Publisert: 16. oktober 2016

Den 29. august 2008 ble Sarah Palin offentliggjort som John McCains visepresidentkandidat under et arrangement i Dayton, Ohio. Ettersom de færreste kjente til Palin, ble det i timene etter annonseringen rekordstor trafikk på Google og Wikipedia.

Jeg husker jeg selv leste Wikipedia-artikkelen om Sarah Palin, som i hovedsak var en positiv omtale. Det jeg ikke visste, var at artikkelen ble endret like før annonseringen, av personer som var sympatisk innstilt til McCain-kampanjen.

Den enorme økningen av digital informasjon fører med seg en rekke utfordringer knyttet til spørsmål om retten til informasjon versus privatliv. Dette er langt fra en ny problemstilling innen presseetikken, men den voksende bruken av internett, især bruk av søketjenester som Google, forsterker denne spenningen. Dette fordi hvem som helst kan dele hva som helst på nettet, hvoretter dette kan bli spredd til millioner av mennesker på bare noen timer, uten at man nødvendigvis har anledning til å sjekke sannhetsgehalten.

Som Palin-eksempelet illustrerer: Det er verken nøytralt eller tilfeldig hva du finner av informasjon på nettet. I en ny bok, Personvern etter Snowden, drøfter jeg konsekvensene av at mye av det som skrives og spres på nettet, ikke er underlagt redaktøransvar.

Artikler vil kunne bli lagret på nettet for alltid, og inneholde informasjon om personer som åpenbart kan utfordre deres offentlige omdømme, men som samtidig vil kunne ha offentlig interesse og være beskyttet av ytringsfriheten. Den iboende spenningen mellom ytringsfrihet og personvern, kombinert med folks omfattende bruk av søk, har medført krav om at Google også åpner opp for å påvirke eller slette søkeresultater, populært omtalt som The right to be forgotten. EU-domstolen slo i mai 2014 fast at EU-borgere har en rett til å kreve at søkemotorer må utelate personlig informasjon fra søkeresultatene, dersom informasjonen vedrørende en person fremstår som ukorrekt, utdatert, irrelevant eller utilstrekkelig.

Dommen falt i en sak mellom Google og det spanske datatilsynet (sammen med Mario Costeja González). Selve saken dreide seg om at en spansk avis hadde omtalt González’ involvering i en gjeldstvist. Sannhetsgehalten ble interessant nok ikke utfordret, men domstolen mente at González likevel hadde krav på at informasjonen ble slettet fra selve nettsøket. Det spanske datatilsynet mente at avisen ikke kunne bebreides, fordi opplysningene var korrekte da saken ble publisert, men at Google burde slette koblingen til avisen fra sine søkeresultater. Google argumenterte for at de ikke er ansvarlig for opplysninger de ikke selv lagrer. EU-domstolen fastslo likevel at søkemotorer har ansvar for informasjon som kommer opp i deres søk. I siste instans kan også nasjonale tilsyn pålegge Google å fjerne informasjon fra søk.

Dommen er problematisk av flere grunner, særlig fordi den utfordrer den frie flyten av informasjon og i siste instans ytringsfriheten. For det er ikke lett å avgjøre hvilken informasjon som kan sies å være utdatert eller irrelevant. Vil f.eks. kritikkverdige forhold om personer som søker maktposisjoner være av allmenn interesse, selv om hendelsene fant sted mange år tilbake i tid? Eller vil disse kvalifisere som «utdaterte»? Hva om en politiker i USA i 2028  – omtrent like ukjent som Palin var i 2008 – stiller til valg som president ? har ikke da personens tidligere aktivitet svært stor offentlig interesse? I slike tilfeller finnes det knapt informasjon som er «utdatert». Enda mer problematisk er reguleringen av søk i stater som har et ikke-demokratisk styresett, og autoritære regimer vil garantert legitimere samme type «redigering» ut fra argumenter om at  – dere jo gjøre det samme i vesten?.

En siste innvending mot dommen er spørsmålet om hvem som skal avgjøre dette. Er det primærkilden for publiseringen (aviser, blogger, private Facebook-statuser etc)? Er det Google selv som skal fatte avgjørelser, eller er det domstoler og tilsyn?

Den økende bruken av søk og større tilgang til personlig informasjon gjør det antagelig nødvendig å regulere søk, og det er helt åpenbart at uriktig informasjon i alle tilfeller bør slettes. Men det mest  presserende er behovet for transparens i måten dette skjer på, slik at grunnleggende ytringsfrihetshensyn blir ivaretatt på en helhetlig måte, og ikke gjennom tilfeldige avgjørelser, slik det langt på vei er i dag.

Innlegget er publisert hos Nettavisen 14.10.16.

Publisert: 9. oktober 2023
Personvern
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

EU, Europa. Europeisk union, kart, stjerner,
Per Christiansen

Kort oversikt over EUs traktatrett 

BREV nr. 110

EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen. 
RettsstatEU og EØS
Familie
Lars Kolbeinstveit

Likestillingspolitikken trenger mindre visjoner

De viktigste likestillingsspørsmålene krever ikke nødvendigvis dyre, politiske løsninger.
Likestilling og feminisme
Lars Kolbeinstveit

Magnus Marsdal gjør seg dummere enn han er

Lars Kolbeinstveit svarer.
Demokrati
Sylvi Listhaug Frp
Lars Kolbeinstveit

Sylvi Listhaug vil endre Norge, men klarer det ikke uten eksperthjelp

FrP vil vinne valg, men vil partiet klare å bruke makten det innebærer?
Institusjoner og forvaltningNorsk politikk
Paris
Eirik Løkke

Vil populismen definere Europa i vårt århundre?

Populister spiller på misnøye, overdriver og skaper polarisering. Men andre politikere glemmer ofte at populistene har mye rett, især om innvandring.
DemokratiPopulisme
Bård Larsen

Et ideal på det totalitære mennesket

I autoritære samfunn blir det som under normale omstendigheter regnes som svik, til lojalitet. Vi aner det samme mønsteret i Donald Trumps USA.
DemokratiTotalitære og autoritære regimer

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo