Økonomisk politikk

Programutkastene til neste års stortingsvalg er klare: Mer til alt og alle

Jeg ønsker landsmøtene lykke til med alle strykningsforslag, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund i Internrevisjonen i Aftenposten.

Anne Siri Koksrud Bekkelund

Publisert: 30. september 2016

Internrevisjonen presenterer denne uken en selektiv oppsummering av de fire ikke-sosialistiske partienes programutkast.

Med en ny regjering utgått fra disse partiene, vil offentlig pengebruk garantert øke kraftig også i neste periode.

Det lover i hvert fall i programutkastene, som nører opp under forestillingen om at god politikk er lik økninger i offentlige budsjetter.

Ordet «øke» er nevnt 181 ganger

Ordbruken er illustrerende.

Tilsammen nevner de fire programmene ordet «øke» 181 ganger, ordet «styrke» 242 ganger, og ordet «sikre» 344 ganger.

Ordet «avvikle» forekommer derimot bare 30 ganger og «oppheve» 14 ganger.

Ordet «prioritere» nevnes tilsammen 63 ganger, mens «nedprioritere» nevnes null ganger i samtlige programmer. Ordet «redusere» er til gjengjeld nevnt ganske ofte – 121 ganger – men ved nærmere ettersyn handler det om å redusere forskjeller, skadevirkninger, biltrafikk, energibruk, helsekøer, ventetider, skattesatser, avgifter, egenandeler, frafallsprosenter, avfallsmengden og soningskøene.

Kort sagt: Det handler om å redusere alt annet enn ressursbruken.

Finnes konkrete forslag til innsparinger

Kanskje er ordvalget urettferdig. Kanskje skjuler det seg innsparingstiltak bak ord som ikke er undersøkt her.

Og for å være fair: Det finnes konkrete forslag til innsparinger i statens pengebruk.

Frp vil redusere pressestøtten. Venstre vil fjerne miljøfiendtlige subsidier. KrF vil redusere maksalderen for BSU-sparing til 30 år, og Høyre vil redusere antall fagutvalg i Kulturrådet.

Alle er (i hvert fall i teorien) tilhengere av redusert byråkrati.

Dessverre viser erfaringen så langt at de få, små innsparingsforslagene som lanseres av disse partiene, enten nulles ut av et av de andre partiene, eller løpes fra straks de møter motstand i offentligheten.

Det eneste man har lykkes med så langt, er å øke noen få avgifter. Oljepengebruken øker ved hver eneste korsvei:

Er det gode tider, har vi råd til å bruke mye. Er det dårlige tider, er vi nødt til å bruke mer.

Å kutte krever mot

Hvis de fire Nydalen-kameratene ønsker å være et reelt alternativ til sosialistisk politikk, bør de kanskje finne tilbake mantraet om at verdiene må skapes før de kan deles.

Det er viktig, både for velferdsstatens langsiktige bærekraft, og fordi borgernes frihet til å styre sitt eget liv reduseres hver gang politikerne velger å gi staten økte fullmakter og budsjetter.

Å kutte reelt i budsjettposter krever mot, og det krever at man takler et visst ubehag: Ubehaget ved å møte en av de mange særinteressegruppene i dette landet, og si «nei».

Da må man samtidig klare å forklare hvorfor ikke alle kan få alt, alltid.

Jeg ønsker landsmøtene lykke til med alle strykningsforslag.

Kronikken var publisert i Aftenposten onsdag 28. september 2016.