Absurd om Kunnskapsløftet
I et innlegg i Dagsavisen 22. august fremsetter den nye skolebyråden i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap), en helt absurd påstand om at «tidlig innsats ikke var del av skolereformen Kunnskapsløftet», og at tidlig innsats ble «innført» av den rødgrønne regjeringen. Dette er, med respekt å melde, bare tull. Kristin Clemet i Dagsavisen.
Publisert: 25. august 2016
I et innlegg i Dagsavisen 22. august fremsetter den nye skolebyråden i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap), en helt absurd påstand om at «tidlig innsats ikke var del av skolereformen Kunnskapsløftet», og at tidlig innsats ble «innført» av den rødgrønne regjeringen.
Dette er, med respekt å melde, bare tull.
Tidlig innsats var en helt sentral del av Kunnskapsløftet.
I Arbeiderpartiets skolereform, Reform 97, var det ikke meningen at elevene skulle lære å lese og skrive fra 1. klasse – det var noe som «gradvis» skulle skje fra 2. klasse. Det var heller ingen spesiell satsing på grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning.
Forskerne som evaluerte Reform 97, konkluderte blant annet med at graden av systematisk opplæring i ferdigheter som lesing, skriving, regning, sosial kompetanse og utvikling av læringsstrategier utgjorde en relativt liten del av den totale aktiviteten i skolen, særlig i småskolen.
Med Kunnskapsløftet ble det innført lese- og skriveopplæring fra 1. trinn, og vi fikk samtidig en storstilt satsing på faguavhengige, grunnleggende ferdigheter og økt timetall på 1.–4.trinn.
Evalueringen av Kunnskapsløftet, de nasjonale prøvene og internasjonale undersøkelser viser at det fortsatt er utfordringer i norsk skole. Men samtidig konkluderer forskerne med at «mange av (Kunnskapsløftets) ambisjoner er innfridd på overraskende kort tid», og at reformen har vært «en meget god samfunnsmessig investering og nødvendig for skolens utvikling». Vi må blant annet kunne glede oss over PIRLS- og TIMSS-undersøkelsene fra 2011, som viste en til dels sterk forbedring i lesing, matematikk og naturfag for elevene på barnetrinnet. Samtidig tyder undersøkelser på at læringsmiljøet i skolen har blitt bedre.
Kunnskapsløftet er ikke like godt implementert overalt. Men Tellevik Dahl overtok ansvaret for en meget god skole. Det er vanskelig å se hvilke andre byer i Europa av tilsvarende størrelse, med samme befolkningsvekst og med så mange minoritetsspråklige elever, som gjør det like bra.
En av årsakene er at Osloskolen i mange år har satset sterkt på tidlig innsats og grunnleggende ferdigheter.
Innlegget var publisert i Dagsavisen 24. august 2016.
Relatert
Nivådeling i skolen er til alles beste. Nå må kunnskapsministeren ta grep
Mehl kan ikke få både i pose og sekk
Fleksibel skolestart: Svar til Sæther
Er eksamensavgift egentlig en dårlig idé?
Den norske skolen svikter de evnerike barna
