Ulikhet

Svar til Klassekampen

Klassekampen hadde 25.2. et oppslag om Civitanotat 4/2016 om ulikhetsutviklingen i Norge. Her er et svar:

Publisert: 26. februar 2016

Klassekampen hadde 25.2. et oppslag om Civitanotat 4/2016 om ulikhetsutviklingen i Norge, det det hevdes at notatet vårt får «stryk» av SSB.

Notatet var en kommentar til en aktuell debatt og en NRK-reportasje (12.2), der det ble hevdet av ulikheten i Norge nå er raskt økende. Notatet må sees som et supplement til en lang rekke andre, mer omfattende notater og rapporter fra Civita om ulikhet.

I notatet presenteres SSB-tall og andre offisielle tall for ulikheten siden 2000, og hovedkonklusjonen er at det ikke er grunnlag for å hevde at ulikheten i Norge nå er raskt økende.

Forsker i SSB, Rolf Aaberge, mener, ifølge Klassekampen, at notatet også burde drøftet følgende:

Inntektsandelen til de 10 prosent rikeste har økt jevnt siden 2009, mens inntektsandelen til de 10 prosent fattigste har falt i samme periode.

Vår kommentar: Det siste kommer også frem i notatet, der det vises til økningen i andelen under fattigdomsgrensen. Det er også riktig at det har vært en viss økning i topp 10-desilen – ett prosentpoeng totalt – siden 2009. Ulikheten, spesielt øverst i inntektskalaen, vil uansett svinge år for år i takt med blant annet konjunkturer. Man må derfor være varsom med å trekke sterke konklusjoner basert på utviklingen over noen få år, spesielt når de årene samsvarer perfekt med en overgang fra lavkonjunktur til høykonjunktur. Og andelen som tilfaller de 10 prosent rikeste, ifølge SSB-tallene, er fortsatt lavere i 2014 enn i 2007, 2005, 2004, 2003, 2002, 2000 og 1999. Dette er derfor ikke i strid med konklusjonen i notatet om at det ikke har vært noen stor økning i ulikheten siden årtusenskiftet. (Kilde: SSB, tabell: 04755: Fordeling av husholdningsinntekt etter skatt, per forbruksenhet.)

Skattetilpasninger etter skattereformen i 2006 kan ha gjort at tilbakeholdt overskudd er blitt værende i bedriften, noe som kan gjøre at ulikhetstall basert på ligningene er noe for lave, hvilket gjør at også SSBs offisielle tall kan være noe for lave.

Vår kommentar: Dette er et poeng vi kunne hatt med, men det er uklart om det påvirker konklusjonen om at forskjellene i Norge ikke er sterkt økende. Det vi i hvert fall kan si, er at de beste tallene vi har per i dag, ikke viser noen rask økning i ulikheten siden 2000. Selv om det har vært en viss økning i ulikheten siden 2009, er de offisielle SSB-tallene fortsatt lavere enn i 2000. I direkte dialog med SSB etter oppslaget i Klassekampen fremkommer det for øvrig at SSBs tall for perioden både før, under og etter skattereformen kan være feil eller misvisende, og at SSB arbeider med å få frem bedre tall.

Vi burde ikke ha presentert tall fra ulike kilder, fordi SSBs tall er de beste. OECD og Eurostat benytter seg av samme tallgrunnlag, men metoden de bruker, gjør at tallene er mindre til å stole på enn SSBs egne.

Vår kommentar: Dette er en kritikk som i så fall rammer alle som bruker OECDs tall i den norske debatten. Poenget med å ta med flere kilder var for øvrig å unngå beskyldninger om å plukke ut de tallene som «passer best». Hadde vi bare hatt med SSBs tall, ville sikkert noen beskyldt oss for å se bort fra OECDs tall, som viser høyere ulikhet.

Kritikken i Klassekampen rokker uansett ikke ved hovedkonklusjonen i notatet: i motsetning til for eksempel i USA, er det ikke raskt økende ulikhet i Norge. Avhengig av hvilket mål på ulikhet man bruker og tidshorisonten, kan man enten si at utviklingen er stabil eller svakt økende fra et nivå som i utgangspunktet er lavt. Det er derfor kunstig å importere en ulikhetsdebatt basert på amerikanske forhold til Norge.