Hva gründere trenger
Det offentlige bruker flere milliarder kroner på støtte til nyskaping og distriktsaktiviteter, men denne støtten kan innrettes bedre. Vi foreslår en ny støtteordning, Gründerpenger, skriver Mathilde Fasting og Villeman Vinje i DN.
Publisert: 4. august 2015
Av Mathilde Fasting og Villeman Vinje, Civita
Norge trenger gründere. Det er de som skal skape virksomhetene vi kan leve av etter oljens dominans. Det er nystartede bedrifter som skaper flest nye arbeidsplasser og som står for mye av dynamikken i en omstillingsfase.
Regjeringen har varslet at den kommer med en gründerstrategi i løpet av 2015. Her er noen forslag til hva den bør inkludere:
- Staten bør i større grad fjerne hindringer og øke insentivene for private investeringer i oppstartsbedrifter.
- Innføre Gründerpenger – en ny offentlig støtteordning til utvalgte med stort potensial, under oppfølging og kontroll av en mentorkomité.
- Styrke tilgangen av statlig kapital for bedrifter i oppstartsfasen.
Dagens skattesystem premierer boliginvesteringer. Skattereglene bør justeres slik at de gir langt bedre insentiver enn i dag for private investeringer i oppstartsbedrifter. En slik vridning er viktig fordi private investorer i tillegg til kapital ofte bidrar med livsnødvendig kompetanse og nettverk. Dette kan oppnås på en rekke måter, for eksempel gjennom skattefradrag på det investerte beløpet i et oppstartsprosjekt (noe Sverige har), eller ved redusert gevinstbeskatning og/eller økt tapsfradrag ved realisasjon av ulike typer innovasjons- og omstillingsinvesteringer (noe flere OECD-land har). Uansett hvordan man velger å gjøre det, er det sentrale poenget at risikoen private og institusjonelle investoren tar ved investering i oppstartsbedrifter bør reduseres.
Gjennom Innovasjon Norge bruker det offentlige flere milliarder kroner på støtte til nyskaping og distriktsaktiviteter, men denne støtten kan innrettes bedre. Vårt forslag er at det innføres en ny støtteordning – ”Gründerpenger” – en ordning som vil kombinere mange av kompetansefordelene private eiere bringer, med nødvendige kontrollmekanismer for offentlig pengebruk som sikrer kvaliteten og hvem som mottar den offentlige støtten. ”Gründerpenge-ordningen” er tenkt innrettet mot bedrifter med stort potensial for verdiskaping og sysselsetting, som også ofte har en oppstarts- og utviklingsperiode hvor de går med underskudd. Bedriftene støttes og kontrolleres av en offentlig finansiert mentorkomité som besitter kommersialiseringserfaring og relevant faglig kompetanse. Mentorkomitéen avgjør omfanget på støtten, om den ved manglende progresjon skal stoppes, og kan gi anbefaler om at det offentlige også midlertidig skal gå inn som medeier. Velger man å innføre en slik fleksibel og bedriftsfokusert støtteordning, er det rimelig å vente at det også vil utløse private investeringer, da risiko ved investeringer i «Gründerpenge-bedrifter» vil være lavere enn med dagens regelverk og støtteordninger.
Staten er den store bedriftseieren i Norge og besitter om lag tre ganger mer næringskapital enn norske privatpersoner. Men de statlige midlene er syltet ned i modne bedrifter og kanaliseres i liten grad til nytt næringsliv. Det bør endres. En måte det kan gjøres på er å innføre en statlig matchingordning for godkjente prosjekter eller kapitalmiljøer. Det vil si at en privat investering utløser en tilsvarende statlig investering til samme betingelser som de private får. Denne risikospredningen øker kapitaltilgangen og har en positiv ringvirkningseffekt ved at det gjør det mer attraktivt for private investorer å investere deler av kapitalen i mer risikofylte prosjekter.
En annen måte er å bygge videre på Argentum-modellen, hvor staten investerer i risikokapitalmarkedet gjennom fond i fond. Et første grep kan være å instruere Argentum til å investere mer i venturefasen, slik de opprinnelig gjorde. En enda større effekt vil det få om staten kanaliserer ny kapital inn i risikokapitalmarkedet. Dette kan gjøres ved å vekte det statlige eierskapet på Oslo Børs marginalt ned, noe som ikke behøver å svekke statens styringsevne i børs-mastodontene. For å sikre mangfold og maktspredning i et marked hvor Argentum allerede har en dominerende posisjon, er det viktig at ny statlig risikokapital kanaliseres inn i nyetablerte forvaltningsselskaper.
For at en oppstartsbedrift skal lykkes, må kapital kombineres med kommersialiseringsevne og bransjefaglig kompetanse. Denne kombinasjonen av kompetent kapital er private investorers sterke fortrinn, og skatteregler bør derfor justeres for å frigjøre mer privat nyskaping og innovasjon. I tillegg bør innretningen av det offentlige virkemiddelapparatet og den offentlige kapitalen innrettes for å støtte bedre opp om privat skaperkraft ved at risikoen private står overfor reduseres. Samlet legger det godt til rette for morgendagens arbeidsplasser.
Les også Civita-notatet En politikk for styrket gründer- og entreprenørskap.
Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv tirsdag 4. august 2015.
Relatert
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Støre stryker i historie
Det finnes løsninger på produktivitetsproblemet
Innspill til ny stortingsmelding om industri
Produktivitet: Regjeringen avslører oppsiktsvekkende lave ambisjoner