Den legitime antisemittismen?
Kari Jaquesson nører opp om de samme typene konspirasjonsteorier som er i ferd med å rive Midtøsten i filler, som bidrar til radikalisering, fiendskap og massedrap, skriver Bård Larsen hos Minerva.
Publisert: 30. mai 2015
Kari Jaquesson nører opp om de samme typene konspirasjonsteorier som er i ferd med å rive Midtøsten i filler, som bidrar til radikalisering, fiendskap og massedrap.
Som de fleste har fått med seg, har Kari Jaquesson blitt tildelt På Kanten-prisen for 2015. Tildelingen skjer på bakgrunn av Jaquessons ”engasjement mot tiltakende aksept for kvinneundertrykkende porno og vold.” Prisen deles ut av en jury tilknyttet Filosofifestivalen i Kragerø.
Noen spør kanskje hvorfor en filosofifestival i det hele tatt roter seg bort i offentlige synsere uten filosofisk eller akademisk kompetanse?
Men i følge juryen er ikke På Kanten-prisen en ren filosofipris. Festivalen har som målsetting å bidra til større refleksjon omkring ”viktige samfunnsspørsmål og etiske spørsmål”, heter det: ”I tråd med dette har På Kanten-prisen også blitt delt ut til personer utenfor akademia som på ulike vis har opptrådt uredd eller «på kanten» i den offentlige debatten og bidratt til å ta opp og sette vanskelige spørsmål på dagsorden.”
Det skulle snart vise seg at Kari Jaquesson også har opptrådt uredd og på kanten i en annenog, for juryen, mindre behagelig sammenheng. Ved flere anledninger har hun i sosiale medier kommet med en rekke utsagn (vel og merke i spørsmålsform) hvor hun undrer seg over hvorfor IS (Den islamske stat) ikke angriper Israel, og sier at vi må stille flere kritiske spørsmål rundt IS, for eksempel ved at vi bør ”se etter pengene”, for ”hvem tjener på dette?” Hun hevder også at det er”beleilig og behagelig” å kunne bebreide muslimer for (påstått) økt jødehat i Europa, skjønt hvem dette skulle være beleilig og behagelig for, blir hengende i lufta.
Flere kritikere har helt riktig påpekt at disse spørsmålene fremstår som konspiratoriske og antisemittiske. Det er vanskelig å tolke det annerledes enn at Jaquesson i det minste lurer på om ikke Israel selv har kreert sitt eget monster for å destabilisere verden og høste økonomiske og politiske fordeler av det. Jaquesson lusker altså rundt i det samme konspiratoriske feltet som der det hevdes (eller stilles spørsmål ved) om ikke USA og Israel sto bak angrepene på Tvillingtårnene i 2001.
Dette er hva Jaquesson skrev på Facebook:
Det er et enormt PR-arbeide på gang. Hvem står bak? Det er mange som vil tjene meget godt på den økte fiendtligheten mot islam. (…) Som vanlig: Se etter pengene, hvem tjener på dette? Nå SKAL sannheten være at det er farlig å være jøde i Europa, men det er muslimer og moskéer som angripes. Europa har en lang tradisjon av diskriminering og forfølgelse av jøder (og mange andre minoriteter). Det er klart det er beleilig og behagelig å kunne si at om det nå er «ny giv» på dette så må det være den muslimske befolkningen som er årsak til dette. (…) Det er mange spørsmål som ikke blir stilt. For eksempel: Hva kommer det av at IS som liksom skal være så ekstreme islamister og liksom vil legge hele Europa under ikke angriper Israel? (…) Hvem er det som tjener på IS’ aktiviteter og det disse brukes til å sverte muslimer som sådan».
Jeg bare spør, jeg
Jaquesson erklærer til Fri Tanke at hun aldri har fremsatt noen «teorier». Men det er altså akkurat det hun har gjort. Jaquesson stiller ikke spørsmål, men lanserer teorier bak et spørsmålstegn. Konspirasjonsteorier lansert i undrende form uten samtidig å formulere vettuge motforestillinger kan vanskelig tolkes som noe annet enn å tilføre konspirasjonsteorier plausibilitet. Eller for å si det enklere: Hva er kildene til Jaquessons spørsmål, hvor kommer de fra?
Michael Shermer har formulert konspirasjonsteoriens raison d’être slik: “Proof of the conspiracy supposedly emerges from a pattern of “connecting the dots” between events that need not be causally connected … The theory tends to commingle facts and speculations without distinguishing between the two and without assigning degrees of probability or of factuality.”
En av de mer groteske konspirasjonsteorier gjennom historien er Holocaustfornektelse. Holocaustfornektelse ”belegges” naturlig nok ikke historisk, men har sitt utspring i bisarre teknikaliteter: Hvordan kunne så små ovner brenne så mange mennesker? Også dette stilles i spørsmålets form, helt uskyldig selvsagt. Kanskje kunne et barn stille et slikt spørsmål. Men så kommer alltid oppfølgingsspørsmålet: Hvem tjener på at vi alle tror på jødeutryddelsene? Her blir det langt vanskeligere å kamuflere en agendadrevet spørsmålsrekke. Nå har selvsagt ikke Jaquesson benektet Holocaust, men i form er de fleste konspirasjonsteorier like. Går man dem på klingen, er nesten alltid spørsmålene tiltagende konspiratoriske og meningsbærende i form. Som når Jaquesson først (på troskyldig vis?) spør hvorfor IS ikke angriper Israel, og deretter følger opp med noe ganske annet og langt mer insinuerende: Hvem tjener på dette? Her er premisset innbakt i spørsmålet. At noen skulle ”tjene” på IS aktiviteter er gitt, det Jaquesson lurer på er, hvem som tjener på IS, og adressaten ligger i det første spørsmålet som a-priori er besvart: IS har som kjent ikke angrepet Israel.
If it walks like a duck …
Konspirasjonsteoretikere har enkelte trekk som er lett gjenkjennelige: De ”troende” lanserer fantastiske plott og cover-ups for å forklare fenomener eller hendelser, men unnlater å redegjøre for grunnlaget for egne teorier. Jaquesson spør ikke bare hvorfor IS ikke angriper Israel. Spørsmålet er kjernet ut av en konspirativ nedfallsfrukt: ”Hva kommer det av at IS som liksom skal være så ekstreme islamister og liksom vil legge hele Europa under, ikke angriper Israel?” En ekte skeptiker stiller også spørsmål (hvorfor angriper ikke IS Israel), men prøver da å svare på disse spørsmålene ved hjelp av de mest nøyaktige, plausible og tilgjengelige forklaringer: IS er åpenbart ekstreme islamister. Det er overtydelig dokumentert. Den militære stormakten Israel blir ikke angrepet av IS. fordi IS ikke er komplette idioter. En konspirasjonsteoretiker kaster på sin side ut abstrakte begreper som at «noen tjener på det» uten å forsøke å svare på de mange spørsmålene som ville være nødvendige for i det hele tatt å lansere slike teorier. (Er det noen som helst grunn til å anta at Israel og europeiske jøder er tjent med at muslimer i Europa og Midt-Østen radikaliseres ytterligere? Er det noen som helst innen samfunnsvitenskapen eller internasjonal etterretning som noensinne har fremmet slike teorier?).
Det er ingen hemmelighet at IS er den rikeste terrorbevegelsen i historien. Hvis det er pengestrømmen (follow the money) Jaquesson er interessert i, er den svært godt dokumentert. IS’ ”inntekter” kommer fra områdene de legger under seg. Gjennom beslag av store oljereserver, enorme rikdommer (15 milliarder kroner bare i kontanter), store våpenarsenaler, samt løsepenger for kidnappinger og narkotikahandel. Sporene går også til filantropiske salafister i ekstreme moskeer rundt om i verden (også Europa), samt Saudi-Arabia og andre gulfstater. Det er altså dette terrorkonglomeratet Israel, i følge Jaquesson, (muligens) har initiert og tatt kontroll over. Det er bare å følge pengene.
”Det er mange spørsmål som ikke blir stilt”
Jaquesson savner ”mer graving og nysgjerrighet fra pressen”. Det kan hun si. Men vi må altså ikke glemme de absurde premissene Jaquessons legger til grunn for spørsmålene hun mener andre ikke våger å stille. Selv om det er aldri så ullent formulert: Å fremme den minste mulighet for at Israel finansier og/eller driver Den islamske stat for å høste politisk og økonomisk gevinst på jødenes vegne, er i seg selv så radikalt og realitetsfjernt at På Kanten-juryen bør se gjennom egen begrunnelse på nytt, særlig biten om ”nødvendig bevisstgjøring”. De fleste forstår at vi kan hedre og ære en person for ett forhold og stille oss negative til andre forhold. Samtidig har slike reservasjoner alltid en grensedragning. En politisk hysteriker eller fanatiker kan selvsagt treffe blink, slik en blind høne kan finne korn. Samtidig vil nok de fleste være enige om at det også må uvises et visst skjønn, et proporsjonalt forhold mellom prisverdighet og den prisvinnendes etiske posisjon og generelle troverdighet og fremgangsmåte. Fra juryen har vi hørt at Jaquesson må kunne mene det hun vil, så lenge det ligger innenfor ytringsfrihetens grenser. Men det er et hult argument. Fraværet av en filosofipris kan neppe tolkes som et angrep på ytringsfriheten. Det ville også forundre meg om juryen fullt ut mener at ytringsfrihetens grenser er selve kanarifuglen i spørsmål om prisverdighet.
Er det så nøye?
Så kan man alltids spørre seg om Kari Jaquesson og Poesifestivalen er viktige. Hvorfor så mye ståhei for (nesten) ingenting? Men så enkelt er det ikke. Det er bekymringsverdig at ikke flere kjenner igjen og innvender mot Jaquessons antisemittiske drodlerier, herunder en ganske bevisstløs jury (med unntak av Kaja Melsom), som oppfatter det hele som legitim kritikk av staten Israel. Det er altså noe slepphendt over hvordan antisemittiske forestillinger trakteres i det offentlige rom så lenge det blir knyttet opp mot staten Israel. Ikke sjelden sauses forholdet mellom den israelske stat og jødene som folk møysommelig ut, til et globalt monolittisk, planlagt og opportunistisk hele. Fremstillingen av Israel som eksepsjonelt barbarisk, som den eneste stat i verden hvis eksistens stadig blir problematisert, har en sørgelig synergieffekt som langt på vei åpner for konspiratoriske og antagonistiske forestillinger om jøder. I verste fall bidrar det til at forskjellene på kritikk mot Israels politikk og antisemittisme forvitrer, selv om det ikke er hensikten. De som ikke makter eller evner å legge bånd på seg, bedriver et evig taktskifte mellom kritikk av Israel og kritikk av jødene og tilbake igjen.
Jaquesson nører opp om de samme typene konspirasjonsteorier som er i ferd med å rive Midtøsten i filler, som bidrar til radikalisering, fiendskap og massedrap. På mange måter kan vi hevde at konspirasjonsteorier er et slags episenter for ekstremisme. Weimartidens dolkestøtslegende og forestillinger om en jødisk-bolsjevikisk sammensvergelse forførte som kjent radikale tapere inn i den nazistiske galskapen. Den radikale islamismen er tuftet på noen av de samme konspiratoriske utlegningene som appellerer til unge radikale tapere: Israel som dreiepunkt og årsaksforklaring for alle problemer i den muslimske verden. Og i store deler av den muslimske verden, særlig i Midtøsten, er det antisemittiske smørgåsbordet dekket på noe av det samme vis som i Weimartiden. Her dannes også rasende kollektiver utledet av forestillingen om at alle politiske og kulturelle problemer har sin årsak og opprinnelse i et annet paradigme enn ditt eget, særlig i Midtøsten og blant unge, rotløse innvandrerungdommer i Europa. Forestillinger om sammensvergelse og konspirasjoner sprer seg som ild i tørt gress. Det siste verden trenger er klakører som spiller på noen av de samme strengene som konspirasjonsdemagoger som fyrer opp under ulike former for avmektighet, innbilte eller reelle.
Fri oss fra juryen
Det kan være grunn til å stille seg følgende spørsmål: Ville juryen delt ut en pris til en offentlig debattant som modig protesterte mot vassdragsutbygging og samtidig gjorde seg kjent ved å fremme teorier om at den norske staten og det europeiske fellesskapet konspirerte for å rydde veien for en muslimsk maktovertagelse i Europa? Ville juryen virkelig våget det? Er det slik å forstå at juryen aldri vil ta politiske hensyn hvor en mulig prisvinner vurderes utover helt konkrete utspill? Eller kan det være slik at antisemittiske konspirasjonsteorier, i en verden hvor Israel står så lavt i kurs i mange miljøer, fremdeles har en anstrøk av ”skitt la gå – husvarme” over seg? Det kan kanskje virke slik. Jurymedlem Per Norseng uttalte til Kragerø Blad at han oppfatter Jaquessons uttalelser som ”legitime politiske ytringer, som andre kan mene hva de vil om.”
Hva Norseng legger i begrepet ”legitim” kan man saktens undre over. Legitim som i ”lovlig” eller legitim som i ”akseptabel”? I følge Store Norske Leksikon vil legitimitet si at det er ”bredt akseptert, enten fordi det er godkjent i lov eller fordi det av andre grunner anses rettmessig eller rettferdig.”
Til NRK sa juryleder Olav Gjelsvik at han ikke tolker Jaquessons skriverier som antisemittiske, men snarere dårlig formulert kritikk av Israel. Mon det? Er virkelig takhøyden for kritikk av Israel så høy at Kari Jaquessons utlegninger ikke står i veien for det prisverdige? Gitt at Gjelsvik har rett i at Jaquesson farer med Israelkritikk, er denne kritikken (eller var det et spørsmål?) allikevel av et slikt kaliber at den inviterer til tidenes komplott, den ultimative konspirasjonsteori satt ut i virkelighet: Står den jødiske staten Israel bak en voldsbevegelse vi knapt har sett maken til siden andre verdenskrig, hvis metode er å skjære i halser, blodlate og myrde titusener av uskyldige mennesker? I forlengelsen av denne (mulige) masterplanen skulle altså Israel være villige til å risikere jødiske liv i Europa der det er strategisk formålstjenelig.
Folk tror på de merkeligste ting, men det er altså en tynn linje mellom rare ideer og farlige ideer. Konspirasjonsteorier beveger seg smygende og er bygget på den samme antagonisme og ringeakt for dokumentasjon og sannhet. Vi kan saktens le av chemtrails-dronning Berit Ås når hun peker mot flystriper på himmelen: Se der, hva var det jeg sa! Men husk at i bunnen ligger en urovekkende forestilling om at makta forgifter befolkningen til lydighet. Vaksinemotstandere er det vanskeligere å le av. Barn dør av det. Vaksinemotstanderne mener at myndigheter og legeindustrien forgifter egen befolkning for å tjene penger. Riktig stygt blir det når konspirasjonsteorier nærer på allerede eksisterende etniske og militære konflikter. Hvis mange nok begynner å tro på slike ideer, og på den grunnleggende fiendtligheten som driver dem, hvilke midler vil de ta i bruk for å fremme motmakt og hvordan vil verden utvikle seg? Vi har sett noen historiske eksemplet på det, og det er ikke vakkert.
Hva med noen enkle svar?
Det mest påfallende i denne saken er at Kari Jaquesson ikke har kunnet forklare egenformulerte spørsmålsrekker. Eller legge dem døde. Jaquesson hevder tvert i mot at ”anklagene” mot henne har utgangspunkt i kritikernes ”fantasi” og at hun aldri har fremsatt noen ”teorier”. Hun mener altså noe annet enn det som fremkommer eller antydes i egen tekst. Etter å ha blitt konfrontert med egne skriverier gjentatte ganger fortsetter Jaquesson å hevde at hun kun har stilt enkle spørsmål.
Så da kan man saktens spørre Kari Jaquesson, siden hun selv har stilt spørsmålene: Hvorfor angriper ikke IS Israel? Hvem er det som tjener på IS’ aktiviteter og ” å sverte muslimer som sådan”? Hvor kommer pengene fra, hvor går de og hvem tjener på det? Hvilken PR-kampanje er det snakk om? Og hvor er den røde tråden?
Innlegget er publisert på minervanett.no lørdag 30. mai 2015.