Likestilling starter på bunnen
Likestilling i næringslivet starter med kvinners utdanningsvalg, fortsetter i rekrutteringen til næringslivet og har størst sjanse til å lykkes dersom kvinner ser at barn og familie kan la seg kombinere med en vei til toppen. Likestillingsarbeidet starter på bunnen, ikke på toppen i ASA-styrene, skriver Mathilde Fasting i Aftenposten.
Publisert: 27. august 2014
Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.
Aftenposten brukte førstesiden 17. august til å skryte av effektene av styrekvotering i ASA-selskaper, «Kvotering i styrer ga dobbelt så mange kvinnelige toppsjefer». Oppslaget etterlater et inntrykk av at styrekvoteringen har vært en suksess.
Forskningsrapporten Aftenposten refererer til er også omtalt i Newsweek og The Economist. De har en annen vinkling: «Why Has Norway’s Attempt to Break the Glass Ceiling Failed?» var overskriften i Newsweek. Leser man rapporten, er det internasjonal presse som refererer forskningen best. I sammendraget skriver forskerne at det ikke har vært særlig til «trickle-down»-effekter i selskapene.
Det er bare helt i toppen at det er flere kvinner, imidlertid er det ennå ingen kvinnelige toppledere i de 40 største selskapene i Norge. Dessuten har kvoteringsloven ikke ført til at kvinner med samme utdanning og kvalifikasjoner som de kvinnene som sitter i ASA-styrer, har fått flere leder- eller topplederstillinger. Vi har fremdeles fenomenet med «golden skirts», det vil si at loven har ført til at noen få kvinner har fått muligheten til å sitte i ASA-styrer, mens den ikke har forandret mye for kvinner i næringslivet generelt.
Dessuten er det viktig at antallet ASA-selskaper omtrent er halvert siden loven ble vedtatt. Årsakene er flere, men mange selskaper har oppgitt at styrekvoteringsloven var en direkte årsak. Det eneste positive er at næringslivets frykt for at de ikke ville få rekruttert godt nok kvalifiserte kvinner, ikke har slått til. Det kan skyldes helt andre forhold i samfunnet enn ASA-kvotering, som at kvinner i større grad tar relevant utdanning eller at flere kvinner gradvis har fått erfaring og er aktuelle styrekandidater eller topplederkandidater siden 2003.
Aftenpostens leder 18. august følger opp søndagens redaksjonelle oppslag og mener at jeg er for pessimistisk når jeg sier at kvoteringsloven bare har ført til én ting, 40 prosent kvinner i ASA-styrer, og at jeg vil fjerne loven. Det siste er ikke riktig. Ideelt sett ville jeg ikke ha innført den. Men siden den er der, og vi har under 300 ASA-selskaper, er det mye viktigere å diskutere hva man gjør med den manglende likestillingen der det virkelig betyr noe i næringslivet, nemlig i mellomleder- og toppleder-sjiktet, særlig blant dem som har operativt linjeansvar.
Som den nye rapporten viser, er det, sett i forhold til de store ambisjonene man hadde da loven ble vedtatt, magre resultater. Få av målene er oppfylt. Det er ikke flere kvinner i AS-styrene eller flere kvinnelige toppsjefer. Vi kan heller ikke si noe om ASA-enes lønnsomhet eller økt innovasjon som følge av kvinner i styrene. Man kan konkludere med at de opprinnelige målene med kvoteringsloven altså enten ikke er nådd, eller, alternativt, at det er umulig å dokumentere om de er nådd eller ikke.
Likestilling i næringslivet starter med kvinners utdanningsvalg, fortsetter i rekrutteringen til næringslivet og har størst sjanse til å lykkes dersom kvinner ser at barn og familie kan la seg kombinere med en vei til toppen. Likestillingsarbeidet starter på bunnen, ikke på toppen i ASA-styrene.
Innlegget er på trykk i Aftenposten 27.8.14. Se også:
Civita-notat nr.1 2014: Styrekvotering
Har kvoteringen vært en suksess? Etter ti år med kvoteringslov i Norge er det ingen overraskelse at kravet til antall kvinner i ASA-styrer er oppfylt. Noe annet hadde vært merkelig, fordi loven gir adgang til sanksjoner, dersom ikke kravet på 40 prosent oppfylles.
Spørsmålet om kvotering, som virkemiddel generelt, er stadig fremme i den offentlige debatten og flere tar nå til orde for å utvide kvoteringsloven til også å omfatte AS-styrer.
Dette notatet har til hensikt å se på hvordan kvotering til ASA-styrer har fungert, samt redegjøre for pågående debatter og forslag om utvidelse av kvoteringsbestemmelsene. Intensjonene med kvoteringsloven blir gjennomgått, for å få frem hva man ønsket å oppnå, og hvordan argumentasjonen har endret seg frem til i dag.
Last ned notatet her: Civita-notat_01_2014
Relatert
Støre stryker i historie
Innspill til ny stortingsmelding om industri
Alle «besudles» vi av oljepenger
Gratulerer med kvinnedagen!
Formuesskatten svekker bedriftene
