Nei til Dagsavisen-samfunnet
Ubehaget man føler når man leser Dagsavisens leder, er knyttet til den kulden og ufølsomheten som formidles overfor mennesker som ikke innordner seg. … Mer sannsynlig er det likevel at Dagsavisen mener at de privatskolene vi er dømt til å ha, bør reserveres for rike idioter – mens mennesker som kan tenke og ta ansvar, bør velge den offentlige skolen, blogger Kristin Clemet.
Publisert: 20. juni 2014
Av Kristin Clemet, leder i Civita.
Jonas Gahr Støre vil fornye Arbeiderpartiets politikk og skape et mer åpent, nysgjerrig og lyttende parti. Det er veldig bra.
Men han får ikke mye hjelp fra partiets nærmeste omland.
LO er blitt en konserverende kraft som, gjennom (minst) åtte år, er blitt altfor bortskjemt med å ha en uproporsjonal stor innflytelse i forhold til andre arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverne. LO er også blitt for opptatt av å ivareta egne interesser på bekostning av andres. To eksempler på det siste er kampen mot sosial dumping, som av og til drives så langt at det blir vanskelig for mennesker fra mindre rike land å delta i en fair konkurranse på arbeidsmarkedet – og motstanden mot en liberalisering av reglene for midlertidig arbeid, som kan komme utsatte grupper til gode.
Også Dagsavisen er bakstreversk. Dagens lederartikkel – Liv og lære – er en studie i intoleranse, illiberalitet og det motsatte av fornyelse.
Problemet er ikke at Dagsavisen synes at kronprinsparet har sendt et feil signal ved å velge en dyr privatskole. Det er en legitim debatt, som jeg for øvrig har kommentert her.
Ubehaget man føler når man leser Dagsavisens leder, er knyttet til den kulden og ufølsomheten som formidles overfor mennesker som ikke innordner seg. Jeg vet ikke om Dagsavisen mener at norske politikere burde forsøke å forby private skoler eller unnlate å støtte dem, men det ville vært en logisk slutning ut fra de meningene avisen har. Mer sannsynlig er det likevel at Dagsavisen mener at de privatskolene vi er dømt til å ha, bør reserveres for rike idioter – mens mennesker som kan tenke og ta ansvar, bør velge den offentlige skolen. Hvis ikke «øvrighetspersoner og symbolfigurer» gjør det, vil nemlig «fellesskapsløsningene (bli) undergravd».
Dagsavisen tror altså at «øvrighetspersoner» (hvem snakker sånn i dag, forresten?) og «symbolfigurer» ikke har følelser eller noen ønsker om å gjøre det beste for sine barn. Dagsavisens lederskribent har tydeligvis heller ikke tilstrekkelig utviklet empati til å kunne forestille seg at «øvrighetspersoner» og «symbolfigurer», som for eksempel Støre, kan ha barn med spesielle behov. De skal simpelthen velge løsninger som kan være dårlige for barna sine av hensyn til den A4-ideologien som bl.a. Dagsavisen forfekter, og som for øvrig er basert på et lass med myter. Hvorfor tror Dagsavisen at man tilhører «fellesskapet», hvis man går på Tøyen eller Vinderen skole, mens man er utenfor fellesskapet, hvis man går på KG i Oslo, Steinerskolen på Nesodden eller Montessori-skolen i Drøbak? Hvilket resonnement ligger egentlig til grunn for en slik påstand? Hvorfor kan ikke fellesskapet være mangfoldig?
Fellesskapsbegrepet til Dagsavisen er uten substans. Barn som går på skole i Svolvær, føler ikke mer fellesskap med barna på Hovseter skole enn de føler med barna som går på Steinerskolen på Hovseter. Deres veier kan komme til å krysses senere i livet, og i den grad skolen da betyr noe, kan det like gjerne tenkes at de beste fellesskapene oppstår i møte mellom dem som har gått på litt forskjellige skoler, som har litt ulike erfaringer, og som derfor kanskje kan berike hverandre.
Jeg føler meg sikker på en ting:
Sosialdemokratiets store utfordring er å greie å bevege seg og politikken fra likhets- og enhetssamfunnet til et samfunn med nesten ekstremt mangfold – uten å kaste vrak på grunntrekkene i den norske samfunns- og velferdsmodellen. Dette strever også andre partier og våre naboland med, men noen greier det bedre enn andre.
Dagsavisens lederskribent er definitivt ikke blant dem som ligger i front.
Det skal bli spennende å se om Støre vil gjøre det.
Innlegget er publisert på Clemets blogg 20.6.14.
Mer fra bloggen
Den største forskjellen i norsk politikk, ifølge Nils Kristen Sandtrøen (Ap)
Det er ikke Jordan Peterson, Moderaterna eller Andrew Tate. Men det er kanskje Alex Vanopslagh.
Samfunnskontrakten
Farvel til Kristin Halvorsens SV
Kan Mette Frederiksen være en trøst for Jonas Gahr Støre?
