Ulikhet

Hernes og Piketty

Thomas Pikettys bok Capital in the Twenty-First Century topper for tiden Amazons bestselgerliste uavhengig av sjanger. Den franske økonomen har på imponerende måte truffet tidsånden. Dessverre bidrar ikke Gudmund Hernes til denne interessante diskusjonen, som nå går globalt etter Pikettys bok. Snarere tvert imot: Det blir bare polemikk, svarer Eirik Løkke i Morgenbladet.

Eirik Løkke

Publisert: 16. mai 2014

Av Eirik Løkke, rådgiver i Civita.

Akademiske bøker blir sjelden bestselgere, men Thomas Pikettys bok Capital in the Twenty-First Century topper for tiden Amazons bestselgerliste uavhengig av sjanger.

Den franske økonomen har på imponerende måte truffet tidsånden. I så måte er det ikke overraskende at Gudmund Hernes i Morgenbladet 9. mai benytter Piketty til å polemisere.

Ifølge Hernes er Civita et eksempel på at næringslivseliten kjøper seg innflytelse for å begrunne behovet for økt ulikhet (!). Men fremfor å polemisere mot stråmenn kunne Hernes med fordel ha lest hva Civita faktisk har publisert om økonomisk ulikhet og Piketty.

Civita ga i 2012 – ett år før Pikettys bok kom på fransk – ut en omfattende rapport som tok opp problemet med kapitalinntekters økte betydning, med påfølgende løsninger. Fagsjef i Civita, Marius Doksheim, ga Pikettys bok rosende omtale hos NRK Ytring, og etterlyste nye ideer til hvordan ulikhet kunne bekjempes.

For den politiske utfordringen er å begrense ulikhetene, uten at løsningene gjør mer skade enn nytte, i betydningen reduserer samfunnets evne til vekst.

Dessverre bidrar ikke Hernes til denne interessante diskusjonen, som nå går globalt etter Pikettys bok. Snarere tvert imot: Det blir bare polemikk.

I sitt angrep på Siv Jensen og begrepet vekstfremmende skattelettelser glemmer Hernes at denne politikken ble lansert av Stoltenberg I-regjeringen i utformingen av oljepengebruken. Hovedformålet var naturligvis å styrke Norges konkurransekraft, ikke å øke ulikheten.

Det er liten tvil om at Piketty har publisert en solid bok. Samtidig er det bred enighet om at han ikke har kommet opp med de gode løsningene på problemene han skisserer.

Det er fullt mulig å la seg imponere av Pikettys historiske innsikter, uten nødvendigvis å være enig i hans konklusjoner. Det vi trenger er nye ideer, ikke mer polemikk.

Innlegget er publisert i Morgenbladet 16.5.14.

Relatert

Mathilde Fasting

Formuesskatt er lite treffende for omfordeling

Hvis Tuva Moflag og Ap vil redusere ulikheten, er det ikke formuesskatten som betyr noe. Dersom utenlandsk eierskap av norske virksomheter er mer attraktivt enn norsk eierskap, treffer den derimot blink.

FormuesskattUlikhet

Øystein Olsen

Helsetjenester – offentlig, privat eller begge deler?

Dersom man gjør alvor av å bremse bidragene fra private leverandører vil resultatet bli økte forskjeller, fordi folk med dårlig råd blir stående i helsekø i det offentlige systemet

Private i velferdenØkonomi og velferdVelferdstjenester

Oda Oline Omdal

Det er på tide å kutte i sommerferien

En endring av dagens feriestruktur kan bidra til å bevare et av hovedmålene med den norske skolen, nemlig å utjevne sosiale forskjeller.

SkolepolitikkUlikhetUtdanning og forskning

Kristin Clemet

Spørsmål til Aaberge

Jeg er riktig nok bare siviløkonom, men i min bok er skatt en kostnad for bedrifter og eiere, og den må regnes med når man beregner lønnsomheten i et prosjekt.

UlikhetSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Nok et utvalg om barnefattigdom

Det er mye viktigere at forslagene vi kom med i 2017 nå iverksettes, enn at det kommer nok en utredning.

VelferdsstatenFattigdomUlikhetVelferdstjenester

Aslak Versto Storsletten

Rødts kamp mot «Forskjells-Norge» mangler troverdighet

Å skape velstand er et av de viktigste fenomenene bak vår moderne sivilisasjon. Det er også et av fenomenene som ytre venstre er minst opptatt av.

UlikhetArbeid og sysselsetting