Arbeidsliv

Grafene vi ikke vil se

Med eldre befolkning, økt velstand og mer fritid, vil vi etterspørre helse- og omsorgstjenester. Samlet sysselsetting i helse og omsorg utgjør 11 prosent av alle sysselsatte i Norge dag. Legger vi inn, som SSB har gjort, noen rimelige forutsetninger om hva som vil skje fremover, med én prosent vekst i helse- og omsorgsstandarden, vil 38 prosent av alle sysselsatte måtte jobbe i denne sektoren i fremtiden, skriver Mathilde Fasting.

Mathilde Fasting

Publisert: 7. april 2014

Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.

Forrige ukes Brennpunkt inneholdt et stort kinderegg for den norske befolkningen: I fremtiden kan vi ha sekstimersdag og samme velferd som i dag, ved at vi betaler bare litt mer skatt. Grunnlaget var SSB-forskere Erling Holmøy og Birger Strøms fremskrivninger av skatteinntekter og arbeidsinnsats. Alt så vel og bra ut, bortsett fra forutsetningen om lik kvalitet i velferdsstaten i 2060 som i dag. Det har jeg kommentert her. Dessuten har jeg sammen med kollega Villeman Vinje kommentert skatteforutsetningene her.

Det Brennpunktredaksjonen ikke hadde sett før programmet ble sendt, var den samme Holmøy i SSB sin analyse av arbeidskraftsbehovet i helse- og omsorgssektoren. Den kan leses her.

Samme hvordan vi vrir og vender på det: Med eldre befolkning, økt velstand og mer fritid, vil vi etterspørre helse- og omsorgstjenester, og især pleie og omsorg.

Samlet sysselsetting i helse og omsorg utgjør 11 prosent av alle sysselsatte i Norge dag. Legger vi inn, som SSB har gjort, noen rimelige forutsetninger om hva som vil skje fremover, med én prosent vekst i helse- og omsorgsstandarden, vil 38 prosent av alle sysselsatte måtte jobbe i denne sektoren i fremtiden. Som SSB skriver: «Selv med nøkterne forutsetninger om demografi og standardforbedringer av helse- tjenestene, vil bemanningsbehovet i HO-næringen øke sterkt fremover, særlig etter 2020. Trolig er en dobling i løpet av de kommende 50 årene et forsiktig anslag.»

Så kan vi diskutere følgende: Vil vi ha mer kvalitet i helse- og omsorgstjenestene fremover? Tror vi at familieomsorg vil bli viktigere fremover? Tror vi at arbeidskraftsbehovet som er beskrevet i SSB-rapporten er realistisk å dekke?

Litt malurt i begeret må dessverre til. Brennpunkts kinderegg er for godt til å være sant. Bedre helse vil ikke nødvendigvis dempe helseetterspørselen. Mer fritid vil heller ikke dempe etterspørselen etter særlig alle tjenester som faller inn under pleie og omsorg. Selv om økningen i privat forbruk ikke skulle bli så stor som Perspektivmeldingen og SSB har lagt til grunn, vil stor forskjell i kvalitet mellom offentlig helse- og omsorg svekke tilliten til offentlig finansiert velferd, og dermed viljen til å betale skatt.

At vi i fremtiden vil utføre flere pleie- og omsorgsoppgaver hjemme, altså gjennom familieomsorg, er også en forutsetning vi kan diskutere. SSB tror ikke at det nødvendigvis vil skje, særlig fordi vi har så høy sysselsetting både blant kvinner og menn. Det blir sannsynligvis ingen storstilt vandring tilbake til hjemmet for å pleie gamle foreldre.

Til sist er det ikke snakk om noen 6-timersdag for ansatte i helse og omsorg. Her er det arbeidstidsorganisering som er nøkkelen, ikke arbeidstidsforkortelser. Færre arbeidstimer innebærer flere skift. Pasientene må ha pleie og omsorg 24 timer i døgnet, syv dager i uken. Med SSBs fremskrivninger av arbeidskraftbehovet i helse og omsorg i fremtiden, sprenger flere skift i helse og omsorg grafen.

Innlegget er publisert på Fastings blogg 7.4.14.

Publisert: 7. september 2022