Hva er en tankesmie?
De ideologisk orienterte tankesmiene er ikke et alternativ til de politiske partiene, men et supplement. Vi står friere og kan ofte tenke mer prinsipielt, mer langsiktig og mer dristig enn et politisk parti kan gjøre. Kommunikasjonen behøver ikke være like strategisk, for vi skal ikke velges. Og vi kan tilby akademisk kunnskap i en tilgjengelig form, hvilket ofte er nyttig for politikken, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.
Publisert: 31. mars 2014
Av Kristin Clemet, leder i Civita.
Ifølge Wikipedia er en tankesmie eller tenketank (fra det engelske ordet think tank) et forskningsinstitutt eller en organisasjon som gir råd og ideer om politikk, næringsliv eller militære spørsmål.
Selv definerer jeg tankesmie som «en arena for utvikling og formidling av kunnskap og ideer på viktige samfunnsområder» og syns det er en dekkende beskrivelse av blant annet Civitas virksomhet. Vi prøver å koble kunnskap og politikk.
I dag finnes det mange tusen tankesmier i verden. Tradisjonen er sterk i USA og England, mens den står svakere i mange andre europeiske land. I Norden var det et relativt ukjent fenomen inntil nylig – med mindre vi velger å kategorisere statlige forskningsinstitutter, som for eksempel Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Institutt for fredsforskning, som tankesmier. På internasjonale rangeringer over gode tankesmier finner vi ofte disse instituttene.
Tankesmiene er veldig forskjellige, både når det gjelder størrelse, finansiering, formål og betydning. Noen er tematiske eller regionale – andre er mer ideologiske eller kanskje til og med knyttet til et politisk parti. For å bruke Civita som et eksempel: Vi er uavhengig av alle partier, men vi er ikke uavhengig av verdier. Civita er en liberal tankesmie og tar derfor utgangspunkt i liberale ideer og verdier, som vi ønsker å fremme. Men Civitas medarbeidere behøver ikke å ha bare én mening, for vi er hverken et politisk parti eller en interesseorganisasjon.
Noen mener at vi har mindre troverdighet enn for eksempel forskere, fordi vi har et grunnleggende verdisyn. Andre mener at alle, også forskere, har et verdisyn, og at det er mest redelig å si hva det er. Uansett er det kvaliteten på arbeidet som til slutt avgjør hvilken politisk innflytelse man får og hvor stor oppslutningen er om de aktivitetene som tilbys.
De ideologisk orienterte tankesmiene er ikke et alternativ til de politiske partiene, men et supplement. Vi står friere og kan ofte tenke mer prinsipielt, mer langsiktig og mer dristig enn et politisk parti kan gjøre. Kommunikasjonen behøver ikke være like strategisk, for vi skal ikke velges. Og vi kan tilby akademisk kunnskap i en tilgjengelig form, hvilket ofte er nyttig for politikken.
Civita arrangerer frokostmøter, kurs og seminarer, som er åpne for alle. Vi tilbyr nyhetsbrev og publikasjoner om en lang rekke temaer. I fjor deltok 7000 personer på møtene våre, og flere enn 150 personer var med på kurs. Mer enn 5000 personer abonnerer på nyhetsbrevene våre, og publikasjonene, i alt 40 i fjor, blir lastet ned i stort omfang.
I Norge har vi nå flere tankesmier med et politisk-ideologisk formål: Res Publica, Manifest og Agenda på den ene siden – og Civita på den andre. De lever side om side, de kan konkurrere med hverandre, og de kan samarbeide. Ingen mottar statsstøtte, men lever av støtte fra privatpersoner, bedrifter og organisasjoner og er dermed en del av sivilsamfunnet.
Når noen spør om vi trenger alle disse tankesmiene, er svaret gitt: Det er oppslutningen om og interessen for aktivitetene og utredningene som tilbys, som avgjør om de har livets rett.
Innlegget er på trykk i Aftenposten 31.3.14.
Relatert
En av historiens heldigste generasjoner?
Hvor er de borgerlige og teologisk liberale prestene?
Valg på Island kan skape usikkerhet om EØS-avtalen
EU og Saar-området
Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.
Bjelken i Klassekampens øye
