Om svensk debattkultur, sensur og Dagens Nyheter
Dagens Nyheter har åpenbart valgt å spille med på og utnytte stemningen. Den har antagelig lite med Norge og det norske valget å gjøre, men Norge blir en bekvem skyteskive for toneangivende personer som åpenbart allerede har bestemt seg. Men at Dagens Nyheter går så langt som til å holde oss borte fra spaltene, er overraskende, skriver Kristin Clemet i et blogginnlegg.
Publisert: 18. november 2013
Av Kristin Clemet, leder i Civita.
14.oktober publiserte den svenske avisen Dagens Nyheter (DN) en artikkel av forfatter og DN-medarbeider Henrik Arnstad. Her ble Norge presentert som et land med sterke rasistiske trekk. Hele det politiske spekteret, fra SV til FrP, fikk gjennomgå. Den norske nasjonale selvforståelsen ble beskrevet som en slags fascisme. Arnstads artikkel kan leses her.
Også Civita ble rammet av Arnstads kritikk. Dagen etter varslet jeg derfor DN om at jeg, sammen med et par medforfattere, ville svare på kritikken.
Noen dager senere sendte Øyvind Strømmen fra MDG, Ketil Raknes fra SV og jeg en felles kronikk til Dagens Nyheter. Formålet var først og fremst å vise at Arnstad har et feilaktig bilde av norsk virkelighet, og at det er bred enighet om dette i Norge. (Kronikken kan leses på norsk her.)
Det skulle vise seg at det var lettere sagt enn gjort å få et tilsvar på trykk i DN.
Først var problemet at vi var for mange forfattere. DN ville gjerne at bare Øyvind Strømmen undertegnet artikkelen. Det ble hevdet at DN er «generelt skeptisk» til debattartikler med flere underskrivere. Da jeg forklarte at det nettopp var bredden blant oss som svarte som var noe av poenget, hørte vi ikke mer om dette. Hele argumentet virket dessuten litt underlig, ettersom det bare noen dager etter dukket opp en kronikk i avisen med hele fem underskrivere.
Deretter fikk vi høre at kronikken var for lang. Den var riktig nok kortere enn Arnstads artikkel, men altså for lang, slik at den måtte kuttes. Men dersom den ble mer enn halvert og redusert til ca. 4000 tegn, skulle den «forhåpentligvis» få plass i avisen uken etter, altså ca. tre uker etter at Arnstads artikkel hadde stått på trykk.
Nå er det gått fem uker siden Arnstads artikkel sto på trykk – og det er tre uker siden DN fikk den korte versjonen de ba om – ferdig oversatt til svensk. I mellomtiden har vi gjentatte ganger blitt forespeilet at artikkelen skulle komme på trykk – uten at noe har skjedd.
Dette har imidlertid ikke forhindret DN fra å trykke flere kritiske tekster om Norge i denne perioden.
24.oktober trykket f.eks. avisen en kommentar av Maciej Zaremba (11 500 tegn) som gikk til frontalangrep på Norge. Zaremba gjentok delvis Arnstads grove kritikk og hevdet at Olav Thon aldri burde ha mottatt æresdoktorat ved Universitet i Karlstad, fordi han stemmer FrP: «Det är högskolans anständighet som står på spel, den som somliga kallar heder.»
31.oktober var DNs leder i sin helhet viet ulike anklager mot Norge fra svensk offentlighet, og en problematisering av disse. Journalisten Erik Helmerson, som skrev lederen, var utvilsomt mer forsonende enn Henrik Arnstad. Men Helmerson poengterte at Özz Nûjen ble sensurert bort i den norske utgaven av Skavlan (18.10.), fordi han hevdet at «Norges to nye regjeringspartier «vil massedeportere romfolk fra Norge» og sa til Jens Stoltenberg at «hvis ikke dette er rasisme, hva er det da?». Helmerson unnlot imidlertid å nevne at Nûjens kilde til denne påstanden høyst sannsynlig var Arnstads artikkel i DN. Helmerson antydet for øvrig at det skrives mye tøv om Norge, men unnlot også å nevne at avisens egen medarbeider antagelig er den fremste eksponenten for dette tøvet.
Kronikken til Arnstad, som til å begynne med lå gratis tilgjengelig på DNs hjemmesider, har siden blitt underlagt betalingstjeneste. Men den er fortsatt tilgjengelig på Arnstads egen blogg.
Det er i den forbindelse interessant å merke seg at Arnstad selv har rettet opp en feil om Pål Veiden og Civita, slik vi påpekte i den kronikken som aldri kom på trykk. I en fotnote skriver nemlig Arnstad: «I en tidigare version var citatet av Pål Veiden inexakt återgivet. Det är nu rättat, efter påpekande från uppmärksamma läsare. Jag tackar för hjälpen med detta!»
Det kunne vært interessant å vite hvem de «oppmerksomme lesere» er. Kunne det, sånn helt tilfeldigvis, være Strømmen, Raknes og Clemet? Og har DN rettet opp feilen?
Problemet for Sverige synes å være at mange der bare vil høre én ting. Det de vil høre, er at rasismen brer om seg i verden, og at bare Sverige – og knapt nok Sverige – står imot. Mange vet nok at Arnstad lyver og fantaserer, men ingen tør å si ham imot av redsel for å bli oppfattet som noen som «forsvarer rasisme».
Dagens Nyheter har åpenbart valgt å spille med på og utnytte denne stemningen. Den har antagelig lite med Norge og det norske valget å gjøre, men Norge blir en bekvem skyteskive for toneangivende personer som åpenbart allerede har bestemt seg.
Men at Dagens Nyheter går så langt som til å holde oss borte fra spaltene, er overraskende.
Noen vil kanskje kalle det sensur.
Selv syns jeg at det er rimelig at man slipper til med et svar når det fremsettes grov og feilaktig kritikk av navngitte personer og organisasjoner.
I Norge har vi presseetiske regler som innebærer at en som blir kritisert, har rett til å komme med et tilsvar.
Men det har altså ikke vært mulig i Dagens Nyheter.
Innlegget er publisert på Clemets blogg 18.11.13.
Mer fra bloggen
Den største forskjellen i norsk politikk, ifølge Nils Kristen Sandtrøen (Ap)
Det er ikke Jordan Peterson, Moderaterna eller Andrew Tate. Men det er kanskje Alex Vanopslagh.
Samfunnskontrakten
Farvel til Kristin Halvorsens SV
Kan Mette Frederiksen være en trøst for Jonas Gahr Støre?
