Er all uønsket sex voldtekt?
Patricia Kaatee i Amnesty svarte i Dagbladet 28.2 på min kronikk om forslaget om innføring av samtykke som selvstendig vilkår i voldtektssaker. Mitt poeng var at det reelle problemet i voldtektssaker ofte er bevissituasjonen, ikke at straffverdige handlinger ikke rammes av straffeloven, skriver Torstein Ulserød i Dagbladet.
Publisert: 1. mars 2013
Av Torstein Ulserød, jurist i Civita
Patricia Kaatee i Amnesty svarte i Dagbladet 28.2 på min kronikk om forslaget om innføring av samtykke som selvstendig vilkår i voldtektssaker. Mitt poeng var at det reelle problemet i voldtektssaker ofte er bevissituasjonen, ikke at straffverdige handlinger ikke rammes av straffeloven.
Kaatee skriver at det er ”høyst nødvendig å fastslå at voldtekt er sex uten samtykke”. Hun mener det vil ha en viktig ”normativ kraft”, men også at det vil gjøre det mulig å dømme for voldtekt i situasjoner som ikke rammes av dagens voldtektsbestemmelse. Hun viser til situasjoner der tiltalte forstod eller burde forstått at fornærmede ikke samtykket, men der bruk av vold ikke kan bevises.
Det kommer an på omstendighetene om man i slike tilfeller kan dømme for voldtekt etter dagens regler. Man kan for eksempel gjøre det dersom fornærmede var bevisstløs eller av andre grunner var ”ute av stand til å motsette seg handlingen”. For øvrig kan man dømmes til straff for ”seksuell handling” med noen som ikke har samtykket, men det er ikke definert som voldtekt.
Vi har mange straffebud om seksualforbrytelser. Til sammen dekker de omtrent et hvert tenkelig tilfelle av uønskede seksuelle handlinger. Men all uønsket seksuell kontakt er altså ikke definert som voldtekt. Det bør det heller ikke være.
Det er verdt å minne om at voldtekt er den groveste av seksualforbrytelsene med en minstestraff på 3 års fengsel (ved samleie). Det er strengt i norsk sammenheng, og ligger på samme nivå som de groveste voldsforbrytelsene. En voldtektsdom er også svært infamerende.
Alle vet at seksuelle relasjoner mellom mennesker er et område med uendelig mange gråsoner. Og det er grenser for hvilke problemer man kan lovregulere seg ut av. Det er derfor vanskelig å forstå hvorfor det er så viktig å sørge for at enhver seksuell situasjon der det kan være den minste tvil om en av partene har vært ”oppriktig” motivert må defineres som voldtekt. Hvem får det egentlig bedre av denne typen regler?
Innlegget stod på trykk i Dagbladet fredag 1. mars 2013.
Les også kronikken Kan man bevise samtykke, Dagbladet 25. februar 2013.
Relatert
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Kan Ullevål sykehus reddes?
Norsk forvaltningsrett har en regel om at feil i saksbehandlingen ikke fører til ugyldighet, hvis det er grunn til å tro at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. EFTA-domstolen fikk spørsmål om regelen kunne brukes i en sak for Oslo tingrett.
Myten om den domstolstyrte klimapolitikken
EØS og erstatningansvar for domstolers feil
Etter norsk rett kan staten, med få og snevre unntak, ikke bli erstatningsansvarlig for feil ved domstolenes bruk av rettsreglene i den dømmende virksomhet. Etter EU-retten gjelder derimot prinsippet om at slike feil kan utløse erstatningsansvar. Hva er situasjonen i EØS? Høyesterett i storkammer vil nå vurdere spørsmålet.
Forvaltningens evne til å gjennomføre: Rettsliggjøring uten realisme
Dommere saksøker EUs ministerråd
Et bemerkelsesverdig søksmål er reist av europeiske dommerforeninger mot Ministerrådet. Saksøkerne hevder at Rådets betingede vedtak om å utbetale Polen EU-midler må annulleres. Underretten avviste søksmålet, fordi saksøkerne ikke har rettslig interesse. Avvisningen ble imidlertid anket og verserer nå i EU-domstolen.