Institusjoner og forvaltning

Feil om kommunesammenslåing

Det er antakelig mer fornuftig utnytting av ressurser og velferdsordninger som er det viktigste i spørsmålet om kommunesammenslåing.

Ove A. Vanebo

Publisert: 7. august 2012

Ove Vanebo, rådgiver i Civita.

Fra lederplass den 1. august stiller Dagsavisen seg skeptisk til gevinstene ved kommunesammenslåing, og kritiserer min Civitarapport om temaet.

Det raljeres over ensidig fokus på pengeinnsparing, samtidig som det påpekes at kommunepolitikk «er mer enn økonomi». Dette er jeg enig i, og hadde lederforfatteren lest min rapport først ville vedkommende sett at bare en sjettedel av teksten handler om økonomiske aspekter. Avisen hevder at forskning gang på gang viser at det er tvilsomt om kommunefusjoner vil spare penger. Med det overser man grundige analyser fra både Statistisk sentralbyrå og Telemarksforskning som påviser det motsatte. Videre trekkes det frem at de viktigste aspektene ved politikken overfor kommunene handler om lokaldemokrati, engasjement og folkestyre. De demokratiske effektene er selvfølgelig viktige, men undersøkelser viser liten forskjell mellom kommunene når det kommer til deltakelse, tilhørighetsfølelse og mulighet for påvirkning. Faktisk skriver forskeren Terje Hansen at «disse forskjellene er […] små, og til dels overraskende små i forhold til de utbredte forestillinger man har om at som demokratiske institusjoner er små kommuner de større fullstendig overlegne.» Lederen fastslår også at: «Størst er ikke alltid best og det mest lønnsomme». Men dette har verken jeg eller andre i Civita hevdet. I rapporten trekker jeg derimot nettopp frem at de største kommunene ofte har styringsproblemer, større utgifter og stordriftsulemper. Det mest sentrale er å få flere enn 5.000 innbyggere. Da klarer man ofte å utnytte ressursene bedre.

For det er antakelig mer fornuftig utnytting av ressurser og velferdsordninger som er det viktigste i spørsmålet om kommunesammenslåing. I dag er det svært vanskelig å rekruttere kompetent personell til småkommuner. Det skaper dårlige fagmiljøer, blant annet innen barnevern. I tillegg gjør det tjenestene sårbare overfor for eksempel sykdom blant personalet. Dette burde bekymre Dagsavisens lederskribent også.

Innlegget er på trykk i Dagsavisen 6.august.

Relatert

Steinar Juel

Vellykket rentepolitikk, ikke klassekamp

LOs Roger Bjørnstad angriper Norges Banks rentesetting, igjen, nå med kommentatorer og bankøkonomer som stedfortredere. Han ser konspirasjoner andre ikke ser.

Institusjoner og forvaltningØkonomisk politikkPengepolitikk

Jan Erik Grindheim

Heia Arendal!

Neste uke braker det løs i Arendal. Stormannsgalskapen bak dette arrangementet er imponerende og viktig for Sørlandet som region.

Institusjoner og forvaltningPolitikk og samfunnSivilsamfunnet

Aslak Versto Storsletten

Fylkeskommunene bør avvikles. Og bibliotekene bør bli et kommunalt ansvar.

Demokratisk nærhet til beslutningene og effektivitet i offentlig forvaltning er bare to av mange grunner til at fylkeskommunene bør avvikles.

Institusjoner og forvaltning

Hans Jacob Huun ThomsenMaria Bakken

Vi trenger en todeling av bistanden

Verdens fattige bør ikke betale for globale fellesgoder.

Institusjoner og forvaltningBistand og utvikling

Maria BakkenEirik Mofoss

Norad misforstår utredningsinstruksen

Bistanden er unntatt statens utredningsinstruks, som krever at alternativer vurderes før beslutninger tas. Det burde den ikke være, selv om Ingvar Olsen i Norad mener det.

Institusjoner og forvaltningBistand og utvikling

Susanne Haaland

Naturvern: Forholdet mellom statlig styring og lokalt selvstyre bør endres

Mye tyder på at et for sterkt innslag av lokalt selvstyre innen arealplanleggingen ikke er gunstig. Dagens praksis har ledet til en kraftig nedbygging av natur.

Institusjoner og forvaltningKlima og miljø