Regjeringen er ikke en yrkesgruppe
Det grunnleggende problemet med Næss’ noe forvirrende fremstilling, er at den hviler på en feil: Medlemmer av regjeringen har ikke en «jobb», og de er ikke en «yrkesgruppe».
Publisert: 13. juli 2026
Robert Næss har tatt til orde for å fastsette en øvre aldersgrense på 67 år for regjeringsmedlemmer (DN 13. juni, 9. juli).
Han har fått svar fra blant andre Lisa Wade (DN 1. juli) og min kollega Steinar Juel (DN 30. juni), men ett poeng er ikke berørt: Næss skriver om statsrådene som om de har en «jobb», er en «yrkesgruppe», «den eneste gruppen i det offentlige Norge som ikke har en øvre aldersgrense» – og om mer diffuse størrelser som «makten» og «de som faktisk styrer landet».
Det siste må forstås som at Næss mener at Stortinget ikke egentlig styrer landet. Men samtidig mener han at det er påfallende at «den eneste gruppen», altså regjeringen, «uten en øvre aldersgrense, er de som bestemmer at alle andre skal ha en», altså Stortinget.
Det grunnleggende problemet med Næss’ noe forvirrende fremstilling, er at den hviler på en feil: Medlemmer av regjeringen har ikke en «jobb», og de er ikke en «yrkesgruppe».
De er ombud, altså tillitspersoner. Og det er ikke riktig at Stortinget bestemmer hva aldersgrensene skal være for folk som har tillitsverv.
At regjeringsmedlemmer er ombud, betyr at de ikke er underlagt arbeidslivets lover og regler. De er for eksempel ikke underlagt arbeidsmiljøloven, og dermed omfattes de heller ikke av de generelle aldersgrensene.
De forhandler ikke lønns- og arbeidsvilkår med noen og derfor er det heller ikke fastsatt noen særaldersgrense for statsråder. De har rett og slett ikke en arbeidsgiver, og de har null stillingsvern.
Næss mener altså at statsråder bør ha en øvre aldersgrense på 67 år. Det mener han, selv om han anerkjenner at veldig mange mennesker kognitivt er fullt på høyde med yngre mennesker til de er mye eldre. Jeg antar at han også anerkjenner at eldre mennesker ofte har mer av noe som yngre mennesker ikke har, nemlig erfaring og derav ofte en evne til å utøve godt skjønn.
Regjeringsapparatet, det vil si statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere, består for tiden av cirka 80 personer. I tillegg er de omgitt av hundrevis av skarpe embetskvinner og -menn og departementsansatte som vil deres og landets beste.
Er det, til tross for dette, risiko for at vi får statsråder som ikke holder høy nok kvalitet? Absolutt. I politikk er det mange ulike forhold som teller med, fordi også representasjon er viktig.
Men risikoen for at en dement og alderssvekket statsråd får fortsette, anser jeg for å være minimal. Han eller hun kan «sies opp» på dagen.
Teksten er på trykk i Dagens Næringsliv 11.7.2026.
Relatert
Når demokratiforståelsen svikter
Dårlig eksempel, Robert Næss!
Statskupp i USA?
Arild Asnes, 2026
Magnus Marsdal gjør seg dummere enn han er
