Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Finanspolitikk og offentlige utgifter

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 21. juni 2026

I to korte innlegg her i Nordnorsk debatt har jeg forsøkt å forklare hvorfor Nord-Norgebanen ikke bør bygges. Innleggene bygger i hovedsak på utredninger gjennomført av Jernbanedirektoratet. En fra 2019 og en fra 2023. Begge utredningene er helt klare på at Nord-Norgebanen ikke er lønnsom. En forsker fra NTNU er for øvrig enig.

Dette er ikke nok for Eivind Sivertsen. Han kan nemlig vise til en konsekvensutredning fra 1992, som ga et «meget godt samfunnsøkonomisk resultat». Undertegnede var bare ett år gammel i 1992, men jeg er ganske sikker på at forutsetninger, kostnader og verden ellers har endret seg en del siden den tid.

I tillegg til 34 år gamle utredninger, lener Sivertsen seg på Norsk Bane AS. Selskapet har visstnok utført beregninger som anslår «årlige milliardoverskudd for dobbeltspora høyhastighetsbane minst til Tromsø, og trolig til Alta». Norsk Bane AS har også, på oppdrag fra Troms og Finnmark fylkeskommune, levert en utredning som er kritisk til Jernbanedirektoratets utredning fra 2023.

Det er helt sikkert flinke folk i selskapet Norsk Bane. Men det er verdt å minne om selskapets formål. I selskapets vedtekter står det klart og tydelig at «selskapet har til føremål å planleggje og realisere eit høgfarts-banenett i Noreg og gjennomføre dei tiltaka som synest nødvendige for å kunne oppnå dette».

Et selskap som har som formål å få utbygd jernbane i Norge, er altså kritisk til en rapport fra et statlig direktorat som viser hvordan en jernbane er svært lite lønnsom. Det skulle tatt seg ut om det var motsatt.

Så kan leseren velge om Jernbanedirektoratet eller Norsk Bane er mest troverdig.

Og hvis dette er et vanskelig valg, så kan jeg informere om at utredningen fra 2023 også har blitt utsatt for en ekstern kvalitetssikring. Denne er gjennomført av Marstrand AS og Høgskolen i Molde på oppdrag fra Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet.

Den eksterne kvalitetssikringen peker blant annet på «at det er ulønnsomt å bygge en ny jernbane nord for Fauske, på grunn av begrenset nytte, høye kostnader og store konsekvenser for natur, miljø og reindrift». Videre peker den på at alle de mulige konseptene er samfunnsøkonomisk ulønnsomme og har høye investeringskostnader.

Eller som det samlet tilrådes mot slutten av rapporten: «Basert på våre vurderinger bør man ikke gå videre med å bygge en ny Nord-Norgebane.»

Så er det forståelig at mange i Nord-Norge ønsker en ny jernbane. Akkurat som det er forståelig at flere på Vestlandet ønsker seg skipstunnel. Eller at pendlere fra Ski ønsket seg Follobane. Men det betyr ikke at noen av disse tingene er riktig for landet.

Teksten er publisert i Nordnorsk debatt 19.6.2026.

Publisert: 19. juni 2026
Nord-Norge Jernbane
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Tog jernbane
Aslak Versto Storsletten

Skepsisen mot Nord-Norgebanen handler om øyne som kan se

Sterke faglige argumenter mot Nord-Norgebanen.
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
tog jernbane
Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er komplett galskap

Lite taler for togdrømmen.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Økonomi profitt fortjeneste
Steinar Juel

Den økonomiske politikken er i spill

Budsjettprosessen i Stortinget er på et farlig spor. De voksne i salen bør bli enige om strammere kjøreregler.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
statsbudsjett offentlige utgifter kutt innstramming
Lars Kolbeinstveit

Retorikk får ikke budsjetter i balanse

Mitt hovedpoeng om at offentlige utgifter må bremses om skatter og avgifter skal reduseres, står seg.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Norske kroner, hundrelapper, sedler, NOK, penger
Kristin Clemet

Det var ikke Arbeiderpartiet som foreslo å opprette Oljefondet

Aftenpostens kommentator etterlater inntrykk av at det var Arbeiderpartiet som sørget for at fondet ble etablert. Det er feil.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Ulikhet, omfordeling, inkludering, penger, økonomi, mennesker
Lars Kolbeinstveit

Har høyresiden «long covid»?

Når akademikere eller journalister gir hardere prioriteringer legitimitet og faglige begrunnelser, bør særlig høyresidens politikere gripe muligheten.
Finanspolitikk og offentlige utgifter

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo