"Noen er bare bedre enn andre"
Om fotball-VM og norsk næringsliv
Publisert: 18. juni 2026
«Noen er bare bedre enn andre.»
Sitatet stammer fra Viggo Strømme, som er sportssjef for fotball på Norges Toppidrettsgymnas.
Uttalelsen falt i en samtale på Dagsnytt 18 i går, der også fotballentusiast Cathrine Sandnes var med.
De diskuterte hva det vil si å ha megastjerner som Erling Braut Haaland, Lionel Messi og Kylian Mbappé med på laget. Setter superstjernene de andre spillerne i skyggen?
Debatten var ikke interessant, fordi den i seg selv var så oppsiktsvekkende.
Den var interessant, fordi den illustrerte hvor forskjellige holdninger vi har til mennesker som lykkes i idrettslivet og mennesker som lykkes i næringslivet.
Da Cathrine Sandnes ble spurt om hvor viktig det var å ha slike megastjerner på laget, var det tydelig at hun syntes at spørsmålet var litt dumt, ettersom svaret er åpenbart: Det er rett og slett stjernene som sørger for at laget går videre, og akkurat dét er jo ikke helt uvesentlig.
Både Strømme og Sandnes mente at stjernene spiller en stor og viktig rolle. Det er nemlig ikke mange som kan få til det samme som dem, og derfor må de «dyrkes og heies frem». Martin Ødegaard og Haaland er rett og slett veldig viktige for Norge.
Og dette står tydeligvis ikke i motstrid til våre egalitære verdier, slik programleder Sigrid Sollund reiste spørsmål om. Haaland og Ødegaard er nemlig veldig dyktige til å bygge laget. De har gode kvaliteter som ledere, og de deler de samme verdiene som de andre spillerne har.
Dessuten kan de være «lynavledere» og ta ansvar utad og dermed skjerme de andre spillerne, sa Sandnes.
I fotballen er det alltid noen som er bedre, og som tjener mer penger enn andre, sa Strømme. Og slik må det være, mente han.
Alle er glade for at vi har Haaland, mente de, for de andre spillerne hadde ikke vært der de er, uten ham. Han er til og med en ledestjerne for alle fotballspillere, fordi han vitner om en vanvittig motivasjon til å gjøre det bra.
Og som Sandnes la til: Vi trenger selvsagt både bredde og spiss. Poenget er at alle må kunne nå sitt eget potensial. Vi trenger også, med Sandnes’ ord, «sliterne og grovarbeiderne». De og stjernene trenger altså hverandre.
Det hadde blitt dårlig fotball, hvis alle var like, sa Sandnes.
Noen er bare bedre enn andre, sa Strømme.
Så gåten er: Hvorfor tenker vi ikke slik om gründere og folk som lykkes i bedriftslivet?
Hvorfor ser vi ikke på dem som megastjerner som vi trenger for at Norge skal greie seg bra og «gå videre» i konkurransen med bedrifter i andre land?
Det er selvfølgelig en «risiko» for at de som lykkes best, også kommer til å tjene mest, men slik må det vel nesten være?
De som lykkes i å skape bedrifter, bygger jo også et lag av mennesker som kan få til noe sammen. Noen av dem er stjerner, og andre er «grovarbeidere», men de trenger hverandre.
De gründerne som lykkes best, fordi de har en vanvittig motivasjon, kan bli en ledestjerne for alle andre som drømmer om å lykkes som gründere.
Der alle er like, skjer det lite. Noen er kanskje bare bedre enn andre, også i bedriftslivet?
Det fine er at det ikke er de samme menneskene som er best i alt. Mennesker er forskjellige og har ulike interesser og talenter.
I disse dager dyrker og heier vi på alle som lykkes i fotball for Norge. Til og med stortingsrepresentantene sitter, pussig nok, og ror i stortingssalen.
Men samtidig som de gjør det, sørger de for at rammebetingelsene for eiere og gründere i Norge er så dårlige at de ikke greier seg i konkurransen med andre land.
De hverken dyrkes eller heies frem.
De forlater rett og slett Norge.
Suksess-gründeren Avtar Jasser sa det på NHOs årskonferanse: «Skulle jeg startet på nytt i dag, ville jeg heller gjort det fra Stockholm eller Malmø.»
Det er forskjell på situasjonen til norske gründere og norske fotballspillere.
Men det er også noen påfallende forskjeller i våre holdninger til dem som lykkes.
I fotballen aksepterer vi at noen har et større talent enn andre, at innsats og konkurranse betyr noe, at noen blir rikere og mer beundret enn andre, og at dette er noe alle, både laget og Norge, tjener på.
Av en eller annen merkelig grunn gjelder ikke det samme i næringslivet.
Det kommer både vi og Norge til på tape på.





