Bør de med høyest lønn jobbe mindre?
Den norske skattedebatten har i stor grad handlet om høy eierbeskatning. Men effekten av en høy marginalskatt for de med høyest inntekt diskuteres sjelden.
Publisert: 28. mai 2026
Norge har egentlig relativt lav skatt på inntekt. Har du en gjennomsnittlig lønnsinntekt, for eksempel på 650.000 kroner i året, må du betale 24,8 prosent i skatt. Tjener du én krone mer, vil du få en effektiv marginalskatt på 33,60 prosent.
Dette gir gode incentiver for å øke lønnen med økt arbeidsinnsats.
Er du såpass heldig at du tjener én million kroner i året, må du betale 30,6 prosent. Det er egentlig heller ikke så mye. Men tjener du én krone ekstra må du betale 46,40 prosent i effektiv marginalskatt.
Dette gir ikke like gode incentiver for å øke lønnen med økt arbeidsinnsats, sammenlignet med gjennomsnittsnordmannen over.
Inkluderer man arbeidsgiveravgift, som er relevant for selvstendig næringsdrivende, er høyeste marginalskattesats ved lønnsinntekt på 53,9 prosent.
Mens den norske skattedebatten i stor grad handler om eierbeskatning (spesielt formuesskatten) og næringslivets rammevilkår, er det mye mindre debatt om effekten av høye marginalskatter på arbeid.
Fra økonomisk teori vet man at marginalskatt har en direkte innvirkning på arbeidsinnsatsen. En høyere sats gjør det mindre lønnsomt å jobbe mer. Men det er vanskelig å måle effekten, både empirisk og politisk.
Da bedriftseiere og formuende nordmenn begynte å flytte ut av landet etter regjeringsskiftet i 2021, fikk det stor oppmerksomhet fra både medier og politikere.
Men det vil ikke bli fanget opp som en problemstilling dersom en seniorkonsulent med millionlønn takker nei til et hasteoppdrag fredag ettermiddag, fordi den ekstra lønnsinntekten som oppdraget ville ha gitt, ikke er verdt å ofre deler av helgen for. Hasteoppdraget vil kanskje heller gå til en kollega eller konkurrent som er villig til å ofre fritid for å jobbe helg eller kveld, eller så vil oppdraget bli utsatt til uken etter.
På aggregert nivå, derimot, vil en høy marginalskattesats som gjør det mindre lønnsomt å jobbe mer, ha en betydelig effekt. Arbeidsinnsatsen til mange av dem som har høyest inntekt vil være lavere enn det mange av dem kanskje til og med i utgangspunktet ønsker. I samfunnsøkonomien kalles dette et effektivitetstap.
Hvor stort effektivitetstap man eventuelt går glipp av er, som nevnt, vanskelig å beregne.
Men dersom man tar utgangspunkt i lønnsinntekt fra rundt 980.000 kroner og oppover i året, er det for eksempel cirka 70.000 arbeidsplasser innen it-næringen, cirka 40.000 arbeidsplasser innen bank og forsikring og 67.000 arbeidsplasser innen oljenæringen som har en gjennomsnittlig årslønn, hvor man har en effektiv marginal skattesats på mellom 46,4 og 47,4 prosent.
Gitt at lønnsnivå har sammenheng med produktivitet og verdiskaping, er det i utgangspunktet bedre at arbeidsinnsatsen til akkurat disse personene er så høy som mulig, fremfor at det gis sterke incentiver til å bytte ut mer arbeid med mer fritid.
At Norge har en sammenpresset lønnsstrukturen er et tilleggsmoment som forsterker incentivene for de med høyest lønn til å jobbe mindre.
«De bredeste skuldre skal bære de tyngste børene», er et ofte brukt sitat av Arbeiderpartiet for å beskrive rettferdigheten av å ha et skattesystem hvor de som har høyest inntekt (og formue), betaler mest i skatt, både relativt og totalt sett.
I Norge er det bred politisk enighet om at vi skal ha et progressivt skattesystem, som skal bidra til økt inntektsutjevning og mindre ulikhet.
Den høyest effektive, marginale skattesatsen var riktignok noe lavere under Solberg-regjeringen (46,4 prosent i 2021) enn under Støre-regjeringen (47,4 prosent for 2026), men det var tross alt Solberg-regjeringen som gjorde inntektssystemet enda mer progressivt, totalt sett, ved overgangen fra toppskatt til flere trinnskattenivåer i 2016.
Det norske skattesystemet er progressivt. Men progressiviteten bæres i stor grad av de som har de høyeste inntektene, mens gjennomsnittsnordmannen har relativt lave inntektsskattesatser, både totalt og marginalt. Det er ikke gitt at denne fordelingen er den beste for samfunnet som helhet.
Skattekommisjonen, som er i gang med sitt arbeid, har i hovedsak fått i oppdrag å se på konkurransevilkårene til norsk næringsliv. Men kommisjonen bør kanskje også se litt på effektene av de høye marginalskattesatsene i det norske skattesystemet?
Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 26.5.2026.
Relatert
Kort oversikt over EUs traktatrett
EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen.
EU-debatt i skumring
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Hva skal vi med sentralbanker?
