Liberalisme

Brev 1: Om borgerlighet

Første brev i serien «Jakten på det borgerlige».

Skjalg Stokke Hougen

Torkel Brekke

Mathilde Fasting

Publisert: 19. januar 2026

Borgeren og borgerlige verdier har vært helt sentrale for samfunnets utvikling i Norge og i Europa de siste par århundrer. Vi lever i en tid med forvirring og usikkerhet. Da den kalde krigen sluttet rundt 1990, trodde alle at verden kom til å bli fredeligere og friere. Men fra tidlig på 2000-tallet har luften har gått ut av optimismen. Debatter og meningsutvekslinger om de urolige tidene vi lever i foregår i mange kanaler hver eneste dag. Vil samfunnsmodellen vår klare seg? Hvorfor trenger vi det liberale demokratiet? Hvordan sikrer vi trygghet, velstand og fremskritt? Dette er store spørsmål, og de er de viktigere nå enn på lang tid.

Ord er viktige

Det er et stort og viktig begrep som er oversett i disse debattene, men som er avgjørende hvis vi skal være i stand til å snakke om forholdet vårt til verden, til landet vårt, til samfunnet vårt – og til oss selv. Det begrepet er borgerlighet. Det er flere begreper om borgerlighet i norsk språk. Ofte hører vi uttrykket «borgerlige partier» i betydningen politiske partier på høyresiden i politikken. Det er ikke denne snevre betydningen vi er interessert i. Borgerlighet slik vi bruker det, peker på noe større, noe som er uavhengig av en norsk politisk virkelighet. Ordet «borgerlighet» kommer fra ordet «borg». I middelalderen var borger starten på byer. Folk bodde både innenfor og utenfor borgens murer. Det var der handel foregikk. Borgen ga beskyttelse. Siden det var mange mennesker i området, var det også et mer interessant sted enn landsbygda både for handelsfolk og for folk som var interessert i kultur og ideer. Borgerlighet har altså noe med byen å gjøre, og med alle aktivitetene som finner sted når mennesker møtes der for å utveksle varer, tjenester og ideer. Langsomt utviklet det seg en klasse som var annerledes enn bøndene på den ene siden, og samtidig adskilt fra adelen og de geistlige, altså prestene og kirkens menn.

Borgerlig offentlighet og den frie samtale

Men det er mye senere at borgerlighet i en moderne betydning oppstår. På 1700-tallet, og enda mer på 1800-tallet, skjer mange historiske prosesser i europeiske land som gjør at man får en borgerlig offentlighet. Den borgerlige offentligheten var et nytt og fritt rom hvor mennesker, altså borgere, kunne treffes og diskutere de temaene de ønsket uten at de trengte være redde for at en paranoid hersker skulle slå ned på dem og kaste dem i fengsel. Det at folk flest fikk skolegang og kunne lese og regne var en av forutsetningene for denne endringen. Det samme var endringer i lover, som gjorde det tillatt å skrive om politikk, og til og med å kritisere myndighetene. Antallet aviser og bøker som ble trykket hvert år vokste voldsomt. Det beste bildet på dette nye rommet, er kanskje kafeene som vokste fram i byene. Kaffe og kaker får alltid fart på samtalen. Og borgerne var i prinsippet likeverdige når de møttes i dette rommet. Borgerligheten er den kulturen, den væremåten, og de holdningene som vokste fram blant disse nye europeiske borgerne, enten de bodde i Oslo, Bergen, København, Paris, London eller Wien. Nye friheter og ny velstand gjorde det både naturlig og mulig å føle eierskap og forpliktelse til samfunnet. Ideen om å tilhøre en nasjon ble også viktig mange steder i Europa på 1800-tallet, og henger sammen med framveksten av borgerlighet.

Sosialismens feilaktige kritikk

På venstresiden i politikken har ordet «borgerlighet» ofte hatt en negativ klang. Det er fordi det i klasseanalysen til marxismen, er borgerskapet som eier fabrikker og andre verdier. Borgerskapet er altså kapitalistene. I forestillingen til mange sosialister gir ord som «borgerskap» og «borgerlighet» assosiasjoner til tykke menn med flosshatt som røyker sigar og gir blaffen i levekårene til arbeiderne på fabrikkene de eier. Men det er et utdatert begrep om borgerlighet. I Norge har i dag alle utdanning, og forskjellene i levekår er små sammenlignet med tidligere i historien. Alle kan i prinsippet delta i offentlig samtale, og alle har de samme rettighetene. Derfor er borgerlighet en væremåte og et sett av holdninger og praksiser som ikke er forbeholdt én klasse, slik sosialistene har hevdet.

Avslutning

Dette er det første av tolv brev om borgerlighet som Civita skal publisere i løpet av 2026. Borgerlighet innebærer interesse for politikk og kultur, nysgjerrighet for andres meninger, respekt for ytringer som kolliderer med egne oppfatninger. Borgerlighet omfatter følelsen av ansvar for at denne offentlige samtalen skal foregå etter regler om rasjonelle argumenter heller enn å ende i slagsmål. Borgerligheten er en bærebjelke i det moderne demokratiet. Vi vil snakke om borgerlighet for å forstå vår tids kriser og muligheter.

Hør også første episoden i podkastserien «Jakten på det borgerlige»: