Selektiv antirasisme
Arbeid mot rasisme er viktig, enten den rammer jøder, muslimer, svarte eller samer.
Publisert: 27. februar 2025
Sindre Bangstad påstår – igjen – at definisjonen av antisemittisme hos IHRA er et forsøk på å begrense ytringsfriheten til kritikere av Israel. Det er slitne argumenter han kommer med. For den som ikke har tid til å lete gjennom den betydelige litteraturen om dette selv, har online-magasinet Fathom utgitt en gratis e-bok med korte kapitler av flere gode forskere: «In Defence of the IHRA Working Definition of Antisemitism» (fathomjournal.org). Den som blar i boken, vil raskt se at Bangstad ikke bare tar feil, men at alt han sier i sine to innlegg – også alle eksemplene han bruker – allerede er plukket fra hverandre i den debatten som har gått om IHRA i mange år.
La oss ta et skritt tilbake og spørre hvordan vi havnet i en debatt om definisjoner. Tidligere denne måneden utga Civita et notat om LOs rolle i norsk Midtøsten-politikk. To LO-ansatte angrep notatet. I mitt svar til dem skrev jeg at visse sentrale og lokale ledere i LO har kommet med uttalelser som vil falle inn under IHRAs definisjon av antisemittisme. I stedet for å være nysgjerrig på mulig ukultur i mektige LO, vil Bangstad overbevise oss om at IHRAs definisjon er et farlig forsøk på å kneble ytringsfriheten. Han vil med andre ord frikjenne LO for eventuell antisemittisme ved å avvise en bestemt definisjon av fenomenet. Min kritikk av LO henger selvsagt ikke på en bestemt definisjon, så alt der bør det være klart at Bangstads innvendinger er en avsporing.
Det eneste interessante ved denne debatten, er de dypere strømningene den avslører. Klassekampens lesere bør være på vakt mot to tendenser i ordskiftet om rasisme. Et forenklet tankeeksperiment: La oss anta at vi ønsker å bekjempe rasisme mot to religiøse minoriteter i Norge, muslimer og jøder. Det går an å ha vide eller snevre begreper om forskjellige former for rasisme. Vide begreper vil fange opp flere ting i verden. På høyresiden er det en tendens til å tone ned viktigheten av rasisme mot muslimer og framheve kampen mot antisemittisme. En måte å gjøre det på er å kreve snevre begreper om antimuslimsk diskriminering for å vise at forekomsten er lav. Krangelen om begrepet islamofobi er del av denne debatten. På venstresiden er tendensen motsatt. Der ønsker man å vise at forekomsten av rasisme mot jøder er lav, mens rasismen mot muslimer er omfattende. En sentral strategi blir da å snevre inn begrepet antisemittisme mest mulig. Krangelen om IHRA er del av denne debatten.
Begge disse motsatte tendensene bunner i ideologiske tilnærminger til hvem som er verdige ofre og hvem som ikke er det. Slike ideologiske tilnærminger undergraver forsøk på å analysere verden. De gjør oss litt dummere. Sindre Bangstad tilhører venstresidens tendens. Han ønsker vide begreper om rasisme mot visse grupper (for eksempel svarte og muslimer) fordi dette passer med hans store fortelling om gjennomgripende rasistiske strukturer i Norge, men han ønsker samtidig et mest mulig snevert begrep om antisemittisme fordi Israel har en viktig symbolsk rolle som kolonialistisk overgriper i den globale fortellingen han sverger til.
Arbeid mot rasisme er viktig, enten den rammer jøder, muslimer, svarte eller samer. Både venstre- og høyresidens tendenser til å lage hierarkier av offergrupper er uheldig.
Innlegget er publisert i Klassekampen 25.2.2025.





