EU og EØS

EØS-avtalen og valget på Island

Et mulig islandsk EU-medlemskap bør ha interesse for Norge.

Publisert: 1. desember 2024

Av Per Christiansen, jurist i Civita.

Hjörtur J. Gudmundsson kommenterte 27. november min kronikk i DN 11. november om det forestående alltingsvalg i Island. Bakgrunnen for kronikken var meningsmålinger som viste at et flertall blant islandske velgere som hadde en mening, så positivt på en folkeavstemning om å forhandle om medlemskap i EU.

Island søkte medlemskap i 2009, men forhandlingene ble avbrutt i 2013.

Valget lørdag fører trolig til regjeringsskifte. To partier som ikke avviser EU, leder i meningsmålinger. At mange velgere ønsker forhandlinger og to store partier ikke avviser EU, kunne aktualisere en folkeavstemning om forhandlinger for en ny regjering.

Bestemmes en folkeavstemning, kan jo ikke et positivt resultat utelukkes. Kommer forhandlinger i gang, må det være med sikte på å oppnå et resultat som, trolig etter ny folkeavstemning, kan gjøre Island til EU-medlem.

Et mulig islandsk EU-medlemskap bør ha interesse for Norge. Det ville påvirke EØS-avtalen, som regnes blant de viktigste internasjonale avtaler Norge har. Men EØS-avtalen kan ikke opprettholdes slik den er nå. EØS-avtalen omfatter institusjoner i en Efta-pilar. Islandsk EU-medlemskap ville måtte føre til endringer i EØS. Man kan spekulere på institusjonelle løsninger med Norge og Liechtenstein som de eneste medlemmer av Efta-pilaren. Ulike løsninger kan tenkes med politisk vilje og fantasi, men ingen synes å være lette å godta.

Med kronikken ønsket jeg å peke på disse forhold, ut fra et mulig hendelsesforløp på Island som nevnt. Det er stortingsvalg i Norge neste år. For mange kan det være av interesse å tenke over om Norges forhold til EU kan påvirkes av islandske valg nå eller senere.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 29.11.24.