Null hull i aksjeskatten fortsatt
En misforståelse om bruken av begrepet skatteparadis.
Publisert: 10. november 2024
Skrevet av Thor Leegaard og Mathilde Fasting.
Det er hyggelig at Magne Mogstad og Ole-Andreas Elvik Næss mener at Thor Leegaard er en dyktig og prisvinnende advokat (DN 6. november), men når de trekker frem et sitat fra 2020, uten å sette det inn i kontekst, får vi klargjøre. Hvis de hadde lest hele Leegaards kronikk i Finansavisen, hadde de forstått at den var en reaksjon på et svakt begrunnet bruk av begrepet skatteparadis.
Fritaksmetoden i Norge kan på noen områder gi bedre resultater enn tilsvarende metoder i andre land, men på langt nær alltid.Vi noterer videre at Mogstad og Elvik Næss ser at det ikke er noen store skattehull i dagens aksjonærmodell med fritaksmetode. De ønsker riktignok en ny utredning, men Morten H. Christophersen har vist i innlegg i DN 6. november at metoden er grundig behandlet, senest i 2022.
Den stadige referansen til store og ubeskattede, tilbakeholdte midler i holdingselskapene, gjør at man får inntrykk av at de vil selve fritaksmetoden til livs, og ikke deler av den. Før fritaksmetoden var det store utfordringer med reinvesteringer og med omorganiseringer i konserner. Fritaksmetoden lettet kapitalflyten og selskapsorganiseringen. Fjerning vil få omfattende, negative følger for reinvestering, og beskatning vil bli ekstremt komplisert. Ikke minst måtte man skille mellom tilbakeholdt kapital i flere ledd i eierkjeder.
De estimerte, tilbakeholdte midlene på 3100 milliarder kroner er neppe satt i banken eller brukt på wienerbrød til styret, men er reinvestert i eksisterende eller ny virksomhet. Det viser at modellen har gitt de konsekvensene som var tilsiktet.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 8.11.2024.
Relatert
Ingen kan trylle vekk skatten
Ingen skattehull for norske holdingselskaper
Null rike nullskattytere
Har Ap og LO tenkt å innføre «exitskatt» for investorer i Norge også?
Apple må tilbakebetale ulovlig støtte
Apple er en av verdens største foretaksgrupper. EU-domstolen fastslo nylig at foretak i gruppen har mottatt ulovlig statsstøtte fra Irland. Kommisjonen hadde beregnet fordelen til å være inntil 13 milliarder euro. Irland må kreve tilbakebetaling av den ulovlige støtte.
