Arbeiderpartiets programkomité vil viske ut skillet mellom skolen og SFO og skape en mer «helhetlig» skole.

SV, som lenge har ønsket seg en heldagsskole, sier «velkommen etter».

Dette er partier som også mener at barna må få leke mer på skolen, og at barna ikke må utsettes for «press» om å lære å lese allerede i første klasse.

Løftene har vært fremsatt før.

I 2015 – for nesten ti år siden – ville Arbeiderpartiet gi elevene et «heldagstilbud», og Jonas Gahr Støre var «positiv til ideen om en heldagsskole».

Nå kan det virke som Arbeiderpartiets programkomité vil ha en heldagsskole for de yngste. Hvis det er riktig forstått, er det vel ikke helt urimelig å tenke seg at den gradvis også vil bli utvidet til å gjelde de eldre elevene.

Så lenge «heldagsskolen» har vært diskutert, har det vært uklart hva det egentlig er, og hvilke problemer den er ment å løse.

Ulike partier og politikere beskriver heldagsskolen forskjellig. Men min beste tolkning er at den vil fylles med omtrent det samme som skolen og SFO er fylt av i dag: Undervisning, litt fysisk aktivitet, litt (skattefinansiert?) mat, litt lek og litt lekser.

Forskjellen blir at skillet mellom skole og fritid viskes ut, og at også fritidstilbudet blir obligatorisk.

Og her er det viktig å huske dette: Kvaliteten på skoletilbudet er uendelig mye bedre enn kvaliteten på SFO-tilbudet. De som foreslår heldagsskole eller en mer «helhetlig» skoledag, forutsetter derfor at SFO-tilbudet skal bli mye bedre. Om det vil skje, gjenstår i høy grad å se.

Men hvilke problemer vil en slik heldagsskole løse?

Blir det bedre for foreldrene? Vil det utjevne forskjeller? Blir det bedre kvalitet på opplæringen? Eller blir det billigere?

Lederen for Arbeiderpartiets programkomité, Tonje Brenna, påstår at det ville få mange positive konsekvenser. Dessverre har hun ikke belegg for å hevde noe av det hun sier.

Det finnes, meg bekjent, ingen dokumentasjon på at en heldagsskole vil heve kvaliteten på opplæringen, bedre de faglige resultatene, øke trivselen, utjevne forskjeller eller gjøre at vi kan spare penger eller arbeidskraft – snarere tvert imot. Beregninger jeg har sett, tyder på at det kan bli veldig dyrt.

For foreldrene blir forskjellen heller ikke så stor, siden SFO-tilbudet er der uansett. Og andelen som bruker tilbudet er, naturlig nok, klart høyest blant de yngste elevene, som ikke så lett kan være alene.

Men det kan kanskje døyve den dårlige samvittigheten for noen, dersom tilbudet blir obligatorisk. Da er det jo, enkelt sagt, ikke foreldrenes skyld at barna er på skolen hele dagen.

Jeg har stor sans for ønskene om at barn skal få leke mer fritt og på egne premisser. Men det er veldig paradoksalt at virkemiddelet for å få dette til, er å institusjonalisere enda mer av barnas liv.

Kan barnas frihet, lek og fritid bare blomstre innenfor offentlige og obligatoriske rammer?

Indirekte har selvsagt venstresiden et poeng: Når alle foreldre jobber, må noen passe på barna.

Men jo eldre barna blir, og jo tryggere omgivelser de befinner seg i, jo mer øker også muligheten for at de selv kan velge hva fritiden skal brukes til. Derfor blir også heldagsskolen mindre viktig, jo eldre barna blir.

Dessuten må dette spørsmålet stilles:

Hvilke holdninger får barna til skolen, hvis skillet mellom skole og fritid viskes ut?

Er det ikke akkurat dette vi er skeptiske til når det gjelder oss voksne – at skillet mellom arbeidet og fritiden viskes ut? Hva skjer med fritiden når den arter seg som jobb – og hva skjer med holdningen til skolen, hvis den går i ett med fritiden?

Deler av livet skal være preget av spontanitet, frivillighet og en frihet til å ta ansvar.

Andre deler av livet er mer preget av plikt til å ta ansvar, innordne seg og lære å leve med de prøvelser som livet bringer.

Men begge deler er små brikker i det puslespillet som gjør oss til hele mennesker, som vi lærer av, og som gjør at vi til slutt kan strekke oss etter våre egne evner og interesser.

Det bør være grenser for hvor langt vi skal gå i å institusjonalisere barnas liv.

Vi bør heller bruke kreftene på å gjøre skolen bedre, slik at barna blir mer selvhjulpne voksne enn de ellers vil bli.

Dessverre tror jeg ikke at det blir slik jeg ønsker. Norske politikere har så stor tro på staten som problemløser at det antagelig sakte, men sikkert bærer i retning av heldagsskole.

I beste fall blir det bra.

I verste fall blir det billig tilsyn, ufaglært bemanning og tomatsuppe med makaroni.