Norge og de autoritære
Det er uro i Venezuela. Her hjemme bør flere tenke over sin rolle i situasjonen.
Publisert: 1. august 2024
Det har vært «valg» i Venezuela. Landets autoritære president, Nicolás Maduro fra Sosialistpartiet, vant «valget» med 51,2 prosent av stemmene. I det minste ifølge valgmyndighetene – som er styrt av den samme Maduro.
Den umåtelig populære opposisjonslederen, Maria Corina Machado, bestrider resultatet og hevder at presidentkandidat Edmundo Gonzalez fikk over 70 prosent av stemmene.
Alle som ikke har våte drømmer om Lenin, skjønner at det siste er nærmere sannheten.
Regimet i Venezuela har jukset med valg før. Da opposisjonen vant kontroll over nasjonalforsamlingen i 2015, svarte Maduro-regimet med å strippe den for makt. Under presidentvalget i 2018 ble flere opposisjonspolitikere nektet deltagelse. Presidentvalget i 2018 er av nærmest samtlige internasjonale eksperter ansett for å være illegitimt.
Det er rapporter om omfattende juks også denne gangen. EU og andre har ikke fått lov til å stille med valgobservatører. Uavhengige meningsmålinger har vist at om lag 65 prosent har støttet Gonzalez, mens Maduro har fått mellom 14 og 31 prosent støtte.
I forkant av «valget» har dessuten regimet gjort sitt for å ødelegge for opposisjonen. Flere opposisjonspolitikere, blant andre nevnte Machado, landets desidert mest populære politiker, har blitt utestengt fra å stille. Alt og alle som har hjulpet opposisjonen på noen måte har blitt trakassert og/eller arrestert – til og med hoteller og restauranter som opposisjonen har brukt under valgkampen.
Natt til tirsdag norsk tid var det omfattende demonstrasjoner i flere byer rundt om i landet, blant annet nær presidentpalasset i hovedstaden Caracas. Mennesker har allerede blitt drept. Her er det verdt å nevne at de fattige, som tidligere i stor grad har støttet regimet, tar til gatene for å protestere mot Maduro.
Det brede lag av den venezuelanske befolkningen er lei av det autoritære regimet. Bakgrunnen for misnøyen har jeg skrevet om i Minerva tidligere.
Siden Maudro kom til makten i 2013, har økonomien krympet med 75 prosent. I 2019 mistet den lokale valutaen 99 prosent av sin verdi målt mot dollar.
Venezuela har blitt et stadig mer autoritært og autokratisk regime. I demokratiindeksen til The Economist Intelligence Unit (EIU) kommer Venezuela dårligst ut av alle landene i Latin-Amerika og kategoriseres som et autoritært regime på linje med Russland.
Økonomisk kollaps og et stadig mer autoritært regime har ført til at flere millioner mennesker lever i fattigdom – svært mange i ekstrem fattigdom.
Mellom 7 og 8 millioner venezuelanere har forlatt landet. Dette tilsvarer cirka 25 prosent av befolkningen.
En naturlig sammenligning er Syria, men trolig har enda flere dratt fra nøden i Venezuela. I Syria har det vært krig. I Venezuela har det vært sosialisme.
Hva har Norge med dette å gjøre? Vel, vi kan begynne med partiet Rødt, som har flydd høyt på meningsmålingene de siste årene.
Rødt har riktignok ikke gratulert Maduro med valgseier, slik Russland, Kina og Cuba har gjort. Men det er verdt å nevne at Rødt var ivrige etter å gratulere Maduros forgjenger, den autoritære sosialisten Hugo Chávez, da han tok et stadig strammere grep om landets befolkning.
Så sent som i 2019, da Venezuela var på høyden av dets krise, var det uenighet innad i Rødt om hvordan partiet skulle forholde seg til det autoritære Maduro-regimet.
Men det er ikke bare medlemmer av Rødt som bør se seg selv i speilet.
Det norske utenriksdepartementet og norske diplomater har i over fem år jobbet for blant annet å få til et demokratisk valg i Venezuela. Ifølge Dagens Næringsliv har Norge brukt om lag 20 millioner kroner på Venezuela-forhandlingene i de fem årene som har gått.
20 millioner kroner tilhørende det norske folk har altså blitt brukt på å forsøke å få til et demokratisk valg i et land hvor forholdene ikke er lagt til rette for at frie og rettferdige valg kan eksistere. Det autoritære Maduro-regimet har kontroll over statlige institusjoner, domstolene, valgrådet og store deler av mediene.
For å sette det litt på spissen: det eneste norske diplomaters forhandlinger har oppnådd, er å gi Maduro-regimet en høyst ufortjent legitimitet. På den måten har det norske folk vært med på å forlenge levetiden til et autoritært og undertrykkende regime på den andre siden av jordkloden.
Det er uvisst hva som nå skjer i Venezuela. Det eneste som er sikkert, er at flere her hjemme bør tenke over sin rolle i situasjonen.
Innlegget er publisert i Minerva 30.7.24.
Relatert
Venezuela blir stadig mer autoritært. Heldigvis finnes det motkrefter
Hva er kjernen i regjeringens utenrikspolitikk?
Om ekstreme verdensbilder og der de møtes
Vladimir Putin mangler helt i Ketil Bjørnstads analyse
EU demokratiseres, Norge marginaliseres
