Full nedsmelting på Frankrikes harde høyreside
Innelåste partiledere og borgerkrig i full offentlighet… Ingen ting avbryter en høyrebølge bedre enn invitasjoner til å stå sammen.
Publisert: 15. juni 2024
Teksten er skrevet av Skjalg Stokke Hougen, Civita, og Alexander Z. Ibsen, Minerva.
Franske valg er ofte skandaleomsust, kaotiske og uhyre spennende. Valgkampen til parlamentsvalget, som bare har vart i tre dager, er i ferd med å bli det mest innholdsrike i manns minne.
Marine Le Pen og hennes unge våpendrager Jordan Bardella, gjorde under valgkampen frem mot sist helg det klart at det var Macron – ikke Europaparlamentet – som var deres egentlige politiske mål. De fikk ikke tid til å ligge laurbærene varme, for President Macron synet dem i det øyeblikket de viste seg å ha vunnet og lyste ut nyvalg.
Det har utløst tumulter på fransk høyreside. Macrons strategi har trolig vært å oppnå én av to ting: enten kan han tjene på at en panikk har bredt om seg hos velgere som avskyr Marine Le Pen når nasjonen skal til stemmeurnene i to omganger, eller så holder høyrebølgen inn, men Le Pen lider høyrepopulisters vanlige skjebne dersom hun, eller Jordan Bardella, blir ansvarliggjort med en statsministerpost. Deretter er den mørkeblå fare eliminert når det virkelig avgjørende presidentvalget avholdes i 2027.
Det siste alternativet er, i følge den anerkjente populismeforskeren Cas Mudde, det dårligste for ham. Risikoen er for stor om du gir bort nøklene til regjeringskontorene til partier som Nasjonal Samling. Det er lite som tyder på at Macron tror noe annet. En mann med så stor tro på egen suverenitet stiller ikke til valg for å tape.
Vi skal ringe Bardella
Le Pens Nasjonal Samling er imidlertid ikke eneste parti til høyre for Macron, og i kjent fløypolitisk stil, er de allerede i ferd med å kollapse under interne knivinger. De to viktigste er sentrum-høyre-partiet Les Républicains (det gamle store konservative folkepartiet) og Reconqueste som ligger enda lenger ut til høyre enn Le Pen. Begge ble invitert med på å forme en samlet front med Le Pen frem mot nyvalget i slutten av juni.
Lederen i Les Républicains, Éric Ciotti, erklærte raskt at partiet ville stille til valg på en felles front med Nasjonal Samling. Det skapte reaksjoner. Først fra det øvrige politiske landskapet, men kort tid etter i selve partiet. Først brøt det ut borgerkrig, deretter kalte partiledelsen inn til et møte der planen var å kaste Ciotti ut av partiet. Ciotti endte med å låse seg inn på kontoret sitt og stenge hovedkvarteret til partiet. Kort tid etter kom beskjeden om at Ciotti offisielt var kastet ut av partiet. Og noen timer senere ble det meldt om at han fortsatt var låst inne på kontoret sitt. I skrivende stund er partiets konto på Twitter/X lagt ned.
«Vi skal ringe Jordan Bardella for å få ham [Ciotti] ut av kontoret» uttalte partitopp Aurélien Pradié til pressen. En ydmykelse for Ciotti, og muligens for Bardella.
Til tross for vår motstand
Samtidig er Éric Zemmours ytterliggående parti Reconqueste også på vei til å implodere. Marion Maréchal, Marine Le Pens niese, brøt for flere år siden med sin tante og gikk til Zemmour. Hun er nå blant de som ønsker å stå sammen med RN. Det ønsker derimot ikke partileder Zemmour. På Twitter/X tordner Maréchal i et åpent brev om hvordan en bred høyre-samling gir et «unikt håp for å å endre vårt land», men at «Éric Zemmour bestemte seg, til tross for vår motstand, for å mønstre et maksimalt antall kandidater», altså også mot kandidater fra Nasjonal Samling.
Det er uklart om dette faktisk er partiets linje. På TV-intervju sa Éric Zemmour så sent som 11. juni at han ikke ville stille mot kandidat fra Nasjonal Samling i det kommende valget. Som han selv formulerte det: «Jeg ber ikke om noe for meg selv, ingen sete, ingen posisjon, ingen ting. Bare samling.»
Sent på kvelden 12. juni ser det også ut til at Maréchal er kastet ut av partiet av Zemmour selv, men også at han støtter tanken om å samarbeide med Nasjonal Front (som var det Maréchal ønsket).
Kaos eller momentum
Emmanuel Macron har siden han ble valgt som president tatt steg etter steg mot høyre. Republikanerne har på sin side vært et mikroparti siden valget i 2017, da vinnersjansene deres ble smadret av daværende presidentkandidat François Fillons korrupsjonsskandale. Etter de siste dagenes kaos er det liten tvil om at Macron, og hans parti Renaissance står igjen som den moderate høyresiden. I tillegg er det ikke utenkelig at han tjener på det som nå utspiller seg, vil virkelig velgerne la dette kaoset av en ytre høyreside styre landet?
Macron har nok ikke tapt på å skrive ut nyvalg så langt. Navnet hans er på alles lepper og to av partiene til høyre for hans eget har ødelagt seg selv. Skal Le Pen slå Macron om to uker, må hun gjøre det uten vesentlig drahjelp fra andre partier. Spørsmålet er om kaoset i de to andre partiene har gitt Nasjonal Samlings momentum et spark bak.
Innlegget er publisert i Minerva 13.6.2024.
Relatert
Kunsten å temme rovdyr
Storbritannia etter Starmer
Når politikere plukker velgerne
Når den siste gruven stenger – hva skjer med norsk suverenitet på Svalbard?
Folkemord og fornektelsens banalitet
