Derfor bør Oslo, Bærum, Lørenskog og Nordre Follo slå seg sammen
Oppløsingen av Viken bør åpne opp for å gjøre noe med Oslo kommune. Organiseringen av hovedstaden er av nasjonal betydning.
Publisert: 5. april 2024
Fra 1. januar i år ble Viken fylke oppløst.
Regjeringen til Jonas Gahr Støre (Ap) har i den forbindelse fått rettmessig kritikk for kostnadene – nærmere 400 millioner kroner. Man kommer likevel ikke utenom at det tidligere storfylket var en politisk anakronisme fra første stund.
Oslo slapp unna
Med nærmere 1,2 millioner innbyggere, tilsvarende mer enn 20 prosent av Norges befolkning og en geografisk utstrekning fra Halden i sørøst til Hemsedal i nordvest, var Viken et fylke som ga liten mening.
Det ga enda mindre mening da den største byen og det sentrale knutepunktet – i nettopp det som er det geografiske området for Viken – ikke ble inkludert i prosessen. I 2016 foreslo Aftenposten å slå sammen Oslo og Akershus.
Aftenposten pekte da på at «over 80.000 mennesker krysser fylkesgrensene hver dag, fylkene deler bo-arbeidsmarked, og Ruter har i oppgave å besørge effektiv transport i begge fylkene».
De samme argumentene er fremdeles gyldige.
At Oslo slapp unna forrige runde med kommune- og fylkessammenslåinger, kan nok forklares med at kommunen allerede var stor og velfungerende. Likevel ble det gjennomført kommunesammenslåinger i andre storkommuner som Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Drammen.
Det finnes flere løsninger
I 2013 påpekte Stian Berger Røsland (H), daværende byrådsleder, at ved en sammenslåing mellom Oslo og Akershus ville ansvaret for skolene i Oslo fordeles mellom to nivåer, ettersom hovedstaden både er en kommune og et fylke.
Dette er et relevant argument så lenge fylkeskommunen har ansvaret for videregående skoler, men flere har foreslått at ansvaret for videregående opplæring kan legges til kommunen. En annen løsning er at kommuner i nærheten av hovedstaden slår seg sammen med Oslo.
Takket nei til frieri
I 2016 anbefalte Valgerd Svarstad Haugland, tidligere fylkesmann i Oslo (nå statsforvalter), å slå sammen Nittedal og Nesodden med Oslo. Å slå sammen Bærum med Oslo slik Nikolai Astrup (H) foreslo i 2016, synes åpenbart riktig.
I 2016 foreslo Oslo Høyre å slå sammen hovedstaden med Oppegård, Bærum, Lørenskog, Nittedal og Nesodden. Men lysten til å slå seg sammen med Oslo syntes liten i kommunene rundt Oslo.
Daværende ordfører i Oppegård, Thomas Sjøvold (H), uttalte at det var «helt uaktuelt» å slå seg sammen med Oslo, og daværende ordfører i Bærum, Lisbeth Hammer Krog (H), uttalte at Bærum «vil ikke ende opp som en bydel i Oslo» og avslo dermed Astrups frieri.
Det er ikke første gang Oslos nabokommuner er imot sammenslåing med hovedstaden.
Daværende Aker kommune brukte første halvdel av 1900-tallet på en innbitt kamp for å hindre sammenslåing med Oslo.
En sammenslåing mellom flere av nabokommunene med Oslo kan for eksempel kombineres med en bydelsreform, der flere av kommunens oppgaver kan flyttes ned på bydelsnivåer med mer politisk uavhengighet og reelt politisk ansvar.
Men hvorvidt dette er tilstrekkelig for å få til frivillige sammenslåinger, fremstår som usikkert.
Slik sett er en sammenligning med min hjemby Bergen mer relevant for Oslos nåværende situasjon.
Stortinget måtte gripe inn
På 1960-tallet var Bergens bygrense fullt utnyttet, og det var store mangler på nye byggetomter. I Bergens nabokommuner var det derimot fremdeles store arealer som var egnet for boligutvikling. Men da Bergen inviterte nabokommunene Fana, Laksevåg, Åsane og Arna til en sammenslåing, var motstanden stor.
Til slutt måtte Stortinget ta saken i egne hender og vedta en sammenslåing i 1968.
I dag er det ingen i de av Bergens bydeler som tidligere hadde status som egne kommuner, som ikke føler seg som bergensere, slik innbyggerne i Bergenhus og Årstad – den opprinnelige kommunen, gjør.
En felles Oslo-identitet
I Oslo er bydels- og nabolagsidentiteten sterk. Det kan bidra til å bevare den lokale identiteten i etterkant av eventuelle sammenslåinger med andre kommuner, og bidra til en felles overordnet Oslo-identitet.
Det er altså fortsatt mulig å være en bæring, askerbøring, lørenskoging, nesodding og så videre selv om man er innbygger i Oslo.
Den sammenhengende bebyggelsen fra Asker i vest til Lillestrøm i øst – som utgjør tettstedet Oslo – består av over én million innbyggere og utgjør et felles arbeidsmarked og boligmarked, noe som krever politisk koordinering på tvers av en rekke kommunegrenser.
Tettstedet Oslo har flere innbyggere enn de seks neste tettstedene (Bergen Stavanger/Sandnes, Trondheim, Fredrikstad/Sarpsborg, Drammen og Porsgrunn/Skien) til sammen.
Bør skape ny debatt
Oslos og Akershus’ brutto nasjonalprodukt (BNP) utgjorde 22 prosent av Norges BNP og 28 prosent av fastlands-BNP i 2019.
Hvordan hovedstaden er organisert er av nasjonal betydning, noe som innebærer at Stortinget også har et ansvar for utviklingen i landets viktigste og største byregion.
Oppløsningen av Viken bør skape en ny debatt om kommune- og fylkessammenslåinger i Oslo-regionen – med Oslo kommune som utgangspunkt.
Innlegget er publisert i Aftenposten 3.4.2024.