Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Unge, samfunnsdebatt, ytringsfrihet, unge stemmer
Norsk politikk

Unge rømmer til høyre. Venstresiden innser ikke hvorfor.

Unge har mange spørsmål om bolig, skole og innvandring, men venstresiden lytter ikke.

Oda Oline Omdal

Publisert: 28. februar 2024

Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) undrer seg stadig over hvorfor unge velgere forlater venstresiden til fordel for høyresiden.

Noen har forklart fenomenet med blant annet tilstedeværelse på Tiktok, woke og regjeringsslitasje.

Jeg er ingen valgforsker, men jeg er ung. Og jeg opplever at når jeg stiller spørsmål, så sitter ikke venstresiden på svarene.

Dårlig boligløsning

Ett eksempel er boligdebatten som har gått de siste ukene. AUFs løsning på et boligmarked under press er å øke skatten på sekundærboliger.

I realiteten betyr dette høyere kostnader for utleiere, som igjen kan bety høyere leiepriser, spesielt i storbyene. Skal noen leie bolig, må noen andre eie bolig. Om AUF får gjennomslag for å øke skatten, vil tilbudet av leieboliger bli enda lavere, og leieprisene høyere. Da risikerer vi at unge hverken kommer inn på leie- eller eiemarkedet.

For ønsker man å kjøpe bolig, etter å ha betalt skyhøye leiepriser i noen år, er fordelene ved BSU så kraftig redusert at det gjør det vanskeligere å kjøpe sin første bolig. Ingen mener at BSU alene løser boligkrisen. Men krisen blir ikke mindre av at færre tjener på å spare til egen bolig.

Der venstresidens svar er at vi må øke skattene for utleiere, og redusere skattefradraget på BSU, svarer høyresiden at vi må gjøre det lettere å leie ut boligen sin, og at unge bør få verktøy som for eksempel skattefradrag, slik at de kan spare til sin første bolig.

Puter under armene på skolebarna

Et annet eksempel finner vi i skoledebatten. Det mangler ikke på forslag – problemet er bare at de ikke løser noen av problemene unge møter på. Norske ungdommer klarer ganske mye mer enn venstresiden vil gi oss honnør for.

De fleste klarer for eksempel helt fint å komme seg på skolen om morgenen, og fraværsgrensen har faktisk fungert slik vi ønsket at den skulle. For dem som ikke kommer seg på skolen om morgenen, er fraværsgrensen et viktig verktøy for å fange dem opp.

Det som derimot er et problem, er at stadig flere gutter kjenner på at de ikke mestrer skolen. At fagene er for teoretiske, for lite praktiske og at norske elever presterer dårligere nå enn før. Løsningen er ikke å sy puter under armene på elevene, men å stille krav, gi dem gode nok lærere og variert undervisning, som gjør at man merker både mestring og får utfordringer samtidig.

De fleste studenter klarer også helt fint å jobbe noen timer i uken ved siden av studiet sitt. For flertallet er deltidsjobben et viktig avbrekk, både fordi det er sosialt og lærerikt. Kanskje burde man til og med åpne for at man kan tjene enda mer ved siden av studiene enn det man kan i dag, og også øke frikortgrensen.

Jeg tror de fleste studenter velger lavere skatt på all inntekt, fremfor noen hundre kroner ekstra i studielån hver måned. Det gjør det både mer meningsfullt å jobbe, samtidig som man kanskje sitter igjen med ekstra penger som man kan bruke til å spare til bolig.

Et eget ekkokammer

Et siste eksempel er debattene om integrering. For når Unge Høyres leder, Ola Svenneby, inviterer til debatt og foreslår innvandringsstopp, er svaret fra AUF-lederen at hun får «fysisk vondt i magen».

Alle norske ungdommer kjenner innvandringen på kroppen, både på godt og vondt. Men det er få som tør å si eller mene noe om det. Dersom venstresiden ønsker oppslutning blant unge, må de tørre å mene noe – også om de sakene det er tøft å mene noe om.

Reaksjonene fra venstresiden viser at de for ofte har berøringsangst når det kommer til de vanskelige temaene.

Som politikere og samfunnsdebattanter må vi stille oss spørsmål om hva vi brenner for, og hvilke svar vi ønsker å gi på folks spørsmål og bekymringer. Venstresiden har en tendens til å hoppe rett på svarene, uten å lytte til spørsmålene og problemene.

Jeg tror unge rømmer til høyresiden fordi venstresiden ikke har svar, og hvis de har det, er det som regel bare et penge-svar. Som å øke skattene for noen, for så å dele ut noe gratis i den andre enden.

Når man ikke lytter til dem man selv vil bli hørt av, havner man fort i sitt eget ekkokammer. Dette ekkokammeret vil fortsette å inneholde valgnederlag, hvis ikke venstresiden åpner dørene for å lytte.

Innlegget er publisert i Subjekt 26.2.2024.

Publisert: 28. februar 2024
Høyresiden Venstresiden Ungdom
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Russland
Bård Larsen

Seiersdagen og løgnens imperium

Russlands krig mot Ukraina handler ikke bare om territorium og geopolitikk, men om kontroll over historien. Fra Stalin til Putin går det en ubrutt linje av propaganda, historisk falskneri og systematisk utslettelse av minner, mennesker og skyld. Kampen om fortiden er også kampen om makten.
InternasjonaltPolitikk og samfunn
Fogh Rasmussen
Skjalg Stokke Hougen

Kunsten å temme rovdyr

Anders Fogh Rasmussen ønsker seg en demokratisk allianse som kan fryse ut rovdyrene på verdensscenen. Det er ingen dum idé.
InternasjonaltPolitikk og samfunn
Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Storbritannia etter Starmer

Få tror Storbritannias statsminister, Keir Starmer, overlever i jobben til neste valg. En erstatter vil neppe redde partiet.
Internasjonalt
USA valg
Eirik Løkke

Når politikere plukker velgerne

Et av symptomene på landets demokratiske utfordring er fenomenet hvor politikerne plukker velgerne, fremfor vice versa.
DemokratiUSA
Svalbard
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Når den siste gruven stenger – hva skjer med norsk suverenitet på Svalbard?

Over tid kan fravær av gruveaktivitet på Svalbard svekke Norges reelle posisjon, selv om den formelle juridiske retten består.
UtenrikspolitikkPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet
Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon
Kristin Clemet

Pressen og de kongelige: Alt til sin tid

Jeg synes ikke at man kan forlange at kronprinsen skal besvare alle de spørsmålene som han får om Epstein-saken, når han besøker fiskeribedrifter i Møre og Romsdal.
Politikk og samfunnMedia

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo