Økonomisk politikk

Offentlig sektors andel av BNP

Kristin Clemet svarer Torbjørn Eika.

Kristin Clemet

Publisert: 22. juni 2023

I en kommentar i Aftenposten 12. juni skrev jeg om statens rikdom og om offentlig sektors makt og innflytelse i norsk økonomi, næringsliv og samfunn.

Jeg viste blant annet til at offentlige utgifter som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge nå er over 62 prosent.

Sjeføkonom i Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS Torbjørn Eika svarer med i et kortinnlegg 15. juni. Han mener at det er et lite opplysende tall, blant annet fordi utgiftene også omfatter store overføringer til private.

Etter min mening er tallet, som brukes både i Nasjonalbudsjettet og av OECD, ikke irrelevant for temaet i min kronikk.

Å trekke inn skatter som går til overføringer til personer, husholdninger eller bedrifter, har kostnader i form av effektivitetstap, som må veies opp mot fordelingseffektene. Noen ganger er fordelingseffekten høyst tvilsom.

Å trekke inn skatter som går til overføringer, flytter også mye makt fra privat til offentlig sektor.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 20.6.23.

Relatert

Steinar Juel

Man bør ikke lage regler for alt – og særlig ikke for ekstraordinær oljepengebruk

En regel for ekstraordinær oljepengebruk – som Ukraina-støtte – kan bli en snarvei til mer penger. Det er lett å definere noe som ekstraordinært.

Forsvar og sikkerhetFinanspolitikk

Lars Kolbeinstveit

Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn

Offentlig sektor bør lære av frontfaget og bli mer produktivt. Det kan gi grunnlag for Klaus Mohns prisverdige mål om økt lønn i velferdssektoren.  

Økonomisk politikkOffentlige utgifterArbeid og sysselsetting

Kristin Clemet

Hvorfor reduseres ikke skattene?

Da Stortinget laget handlingsregelen var det meningen at de ekstra oljepengene også skulle brukes til skattelettelser.

FinanspolitikkSkatt og avgifter

Lars Peder Nordbakken

Vi har alt å tape på en fremtid uten økonomisk vekst

Fravær av økonomisk vekst vil svekke grunnlaget for positive fremtidsutsikter og stimulere til mer radikal politisk polarisering og handlingslammelse.

Økonomisk politikkØkonomi og velferdØkonomiske systemer

Steinar Juel

Politikk uten perspektiver

Regjeringenes perspektivmeldinger lever på siden av politikkutformingen. Vi trenger perspektiver i politikken, men neppe perspektivmeldingene.

Økonomi og velferdFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft

Lars Kolbeinstveit

Selvgode sosialdemokrater i markedsøkonomien

Gudmund Hernes har irritert på seg både Civita og Rune Slagstad. Hvordan kunne det gå så galt for sosialdemokraten Hernes?

Sosialisme og sosialdemokratiØkonomiske systemer