Avkommersialisering: Økonomisk dumskap satt i system
Arbeiderpartiets barnehagepolitikk var pragmatisk. Nå er den drevet av ideologi.
Publisert: 25. mai 2023
«Ideologi er blitt til idioti».
Det var reaksjonen til Venstres gruppeleder i Oslo bystyre, Hallstein Bjercke, da han fikk vite prislappen på byrådets politikk for å «avkommersialisere» barnehagesektoren i Oslo.
Siden 2015 har byrådet brukt 724 millioner kroner på å kjøpe opp private barnehager.
Ingen nye private barnehager får tillatelse til å etablere seg i Oslo.
Eksisterende private barnehager får heller ikke lov til å utvide antall plasser når alle de kommunale barnehagene er fulle, selv om de har kapasitet til det.
Gradvis kan vi få en helkommunal barnehagesektor i Oslo, muligens med innslag av noen få og små ideelle aktører. Bare siden 2015 har byrådet brukt 2,6 milliarder kroner på å bygge nye kommunale barnehager – flere av dem har det ikke vært behov for.
Hva er det som får Arbeiderpartiet til å føre en så ytterliggående politikk?
Historisk har Arbeiderpartiet hatt et temmelig avslappet forhold til privat drift. Partiet har riktig nok vært noe mer skeptisk til private tilbydere enn de borgerlige partiene har vært. Men fra slutten av 1980-tallet har det vært en tydelig pragmatisme i Arbeiderpartiets forhold til private barnehager.
Partiet var tilhenger av økonomisk likebehandling av private og offentlige barnehager allerede i 2000, tre år før barnehagereformen ble fremforhandlet og fire år før den ble vedtatt. Reformen sikret oss full barnehagedekning i løpet av få år.
Men nå skal altså de private barnehagene feies ut.
Et eget offentlig utvalg, Avkommersialiseringsutvalget, har fått i oppdrag av regjeringen å utrede hvordan det kan skje. Men enkelte kommuner, som Oslo, er for lengst i gang.
En av grunnene til at dette skjer, er at Ap/SV/MDG-byrådet i 2015 inngikk en avtale med Rødt om å nekte nye private barnehager å etablere seg i Oslo.
Men ettersom tiden har gått, virker det som at også byrådet og byrådslederen selv mener at dette er god politikk.
Nå «truer» nemlig Raymond Johansen og Arbeiderpartiet med at de borgerlige partiene vil «kommersialisere» og «rekommersialisere» tilbudene, hvis de kommer til makten.
Det er en merkelig form for retorikk, siden de borgerlige partienes politikk i grunnen bare er å oppheve det forbudet som byrådet, i samarbeid med Rødt, har pålagt seg selv.
Fremfor å «true» med «rekommersialisering», bør Raymond Johansen heller forklare oss hva befolkningen vinner på at Oslo kommune har et nesten-monopol på å eie og drive barnehager. Er det god økonomi for kommunen og for skattebetalerne? Gir det bedre og mer varierte barnehager? Gir det bedre arbeidsplasser? Blir folk mer fornøyd når det bare er kommunale barnehager?
Heldigvis vet vi en del om dette. Alle spørsmål kan besvares med nei.
I en rapport som Menon Economics nylig har publisert blir det blant annet konkludert med følgende:
Private barnehager var avgjørende for å nå målet om full barnehagedekning. Barnehageforliket og reformen bidro til økt dekningsgrad, og private barnehager sto for åtte av ti nyetableringer i denne perioden.
Private barnehager bidrar med større valgmuligheter, mer innovasjon og mangfold, lavere sykefravær, høyere kostnadseffektivitet og lavere offentlig finansieringsbehov. Private barnehager har dessuten mer fornøyde foreldre enn kommunale barnehager har.
Det er stor usikkerhet om den demografiske utviklingen og det fremtidige behovet for barnehageplasser. Store samfunnsutfordringer knyttet til f.eks. rekruttering, økte forventninger til tjenestene og økt press på offentlige budsjetter gjør at de private barnehagene fortsatt har en viktig rolle å spille.
Og for å understreke det til slutt, siden mange på venstresiden ofte forsøker å etterlate inntrykk av noe annet: De private tilbudene er ikke dyrere for brukerne enn de kommunale. Systemet med makspris og sterkt reduserte priser for dem som har behov for det, gjelder helt uavhengig av om barnehagen er offentlig eller privat.
Jeg vet ikke om vi noen gang vil få oppleve et skatteopprør i Norge.
Men det burde opprøre at vi nå har et politisk flertall både i landet og i mange kommuner som vil bruke enorme ressurser på å gi staten og kommunene enda mer makt – uten at det gir borgerne bedre eller billigere tjenester.