Biden burde ha gitt seg etter én periode
Biden kan både vinne og leve til han blir 87 år uten betydelige helseproblemer. Men hans beslutning om å søke gjenvalg skaper usikkerhet. Det er ikke bra for USA, og det er ikke bra for verden.
Publisert: 30. april 2023
La meg starte med en innrømmelse: Jeg har alltid likt Joe Biden. Jeg har ikke alltid vært enig med ham, og i 2008 brukte jeg sågar store deler av sommerferien på å forsøke å hindre at han ble valgt til visepresident (jeg var frivillig for John McCains presidentkampanje).
Men Joseph Biden har i mine øyne alltid vært en typisk amerikaner – og en typisk amerikansk politiker – ment på en positiv måte.
Jo da, Biden har gjennom sin lange karriere sagt og gjort mye rart, men i de store spørsmålene har jeg aldri vært i tvil om at Biden står på riktig side av historien. Det er ikke uten grunn at Biden har definert det viktigste spørsmålet under sin presidentperiode som kampen mellom demokratiet og det autoritære, hvor USA må bygge demokratiske allianser for å motvirke innflytelsen til Kina og Russland.
Bidens demokratiske etos har også materialisert seg i handling: USAs militære og økonomiske støtte til Ukraina har vært avgjørende for at den ukrainske nasjonen fremdeles eksisterer som demokratisk stat. Uten Biden-administrasjonens støtte ville Ukraina nå mest sannsynlig vært under russisk okkupasjon.
Ukraina-krigen har understreket betydningen av amerikanske sikkerhetsgarantier og amerikansk involvering. Europa var kanskje redd for amerikansk hypermakt og alenegang under Bush jr., men frykten for amerikansk isolasjonisme var uten tvil større, noe tiden under Donald Trump, som var troende til å melde USA ut av NATO på et hvilket som helst tidspunkt, viste. Om du ikke tror meg, kan du lese tidligere sikkerhetsrådgiver John Boltons bok, hvor han innrømmer at han var usikker på om presidenten hadde tenkt å melde USA ut av NATO, for ikke å glemme Trumps vilje til å uttrykke støtte til Putin på bekostning av USA.
Nettopp av den grunn var jeg og mange i den demokratiske delen av verden svært glad for at det var Joe Biden som vant valget i 2020, og ikke Donald Trump. Sistnevnte representerte ikke bare en trussel mot demokratiet i global forstand, han var også en direkte trussel mot det amerikanske demokratiet gjennom sin autoritære stil, manglende vilje til å anerkjenne valg og hans rolle i angrepet på Kongressen 6. januar 2021.
Forklaringen om at Biden vant valget fordi han ikke var Donald Trump er på mange måter riktig; det var motstanden mot Trump snarere enn Bidens karisma som gjorde at rekordmange velgere stemte på demokratene i november 2020. Samtidig så underspiller det narrativet Bidens bemerkelsesverdige comeback under primærvalget i 2020. Husk: Biden gjorde det elendig i både Iowa og New Hampshire, og var i ferd med å gå tom for penger.
Jeg kan ikke huske en eneste presidentkandidat de siste 50 årene som har gjort det så dårlig i de to første delstatene, og like fullt sikret seg nominasjonen. Biden ble i realiteten reddet av to forhold. Det første var hans appell til minoritetene (godt hjulpet av Jim Clyburn), som ga av gode valgresultater i South Carolina og Nevada. Den andre redningen knyttet seg til at demokratiske primærvelgere var manisk opptatt av hvem som kunne slå Trump, hvor den selverklærte sosialisten Bernie Sanders ble av mange oppfattet som en for stor risiko, hvoretter mange av kandidatene, inkludert Pete Buttigieg, Amy Klobuchar og Michael Bloomberg trakk seg før Super Tuesday i mars 2020, og gav sin støtte til Biden.
I så måte ble Biden demokratenes kandidat i kraft av ikke å være Bernie Sanders – og deretter president ved ikke å være Donald Trump.
Som president har Biden vært forutsigbar, og gjenopprettet en slags normalitet i Det hvite hus, hvor dagene og offentligheten i mindre grad preges av kaos. Personlig mener jeg Biden har flyttet seg for langt til venstre, særlig hans proteksjonisme i form av Buy American og hans manglende disiplin i offentlige utgifter er kritikkverdig. Men for demokratene oppfattes hans første presidentperiode som god, delvis illustrert av mellomvalget i 2022, som ble en opptur for demokratene, og også Joe Biden personlig. Like fullt sliter Biden med oppslutningen.
En del av dette kan forklares med høy polarisering, men jeg tror også han taper oppslutning på å forfølge store målsettinger i velferdspolitikken, mål som ligger langt utenfor den sentrumsposisjonen han drev kampanje på i 2020. Imidlertid deler jeg oppfatningen om at Joe Biden har vært en president USA og verden behøvde etter fire år med Trump.
Likevel var det trist at Joe Biden tirsdag 25. april meddelte at han søker en ny periode. Han burde gitt seg etter én periode, og det er hovedsakelig to grunner til det.
For det første er han for gammel. Personer som passerer 80 år bør ikke sitte på det ovale kontor i Det hvite hus, ettersom de kognitive evnene svekkes med alderen, samtidig som den helsemessige risikoen øker ved høy alder. Det er åpenbart store individuelle forskjeller, og mange 80-åringer er ved svært god helse og har få kognitive problemer. Likevel er det stor risiko for svekket helse og kognitiv svekkelse. I så måte grenser Bidens beslutning mot å være uansvarlig.
For det andre vil beslutningen skape usikkerhet omkring Biden som person og hans politikk – hvis han vinner. Det synes å være en rådende, om litt motvillig, oppfatning innad i det demokratiske partiet av at Biden er den som er best posisjonert til å slå Trump. Og all den tid Trump ligger an til å sikre seg republikanernes nominasjon, er det ikke tid for noe eksperiment. Det kan være at det er en riktig vurdering isolert sett, skjønt jeg mener det finnes mange gode kandidater i det demokratiske partiet, og at den beste stemmesankeren for demokratene heter Donald Trump, ikke Joe Biden.
Min bekymring knytter seg mer til hvis han skulle vinne, i den forstand at hans høye alder lett vil skape usikkerhet om hvem som styrer USA. Hvordan vil allierte – og fiender av USA – oppfatte situasjonen? Den type usikkerhet rundt presidenten i USA er langt fra heldig, som Biden selv kunne bidratt til å unngå.
Et siste poeng er hvordan han ved å ta en ny periode risikerer hele sin historiske arv. Hadde Biden nøyd seg med en periode, kunne han sikret seg sin plass i historiebøkene med positive fortegn. Skulle han ende opp med å tape valget i 2024 vil han ende opp i historiebøkene som en mislykket president. Det risikerer han også om han vinner, for så å oppleve helseproblemer.
For all del – det kan fremdeles gå bra for Biden. Han kan både vinne og leve til han blir 87 år uten betydelige helseproblemer. Men hans beslutning om å søke gjenvalg skaper usikkerhet. Det er ikke bra for USA, og det er ikke bra for verden.
Innlegget er publisert i Trønder-debatt 28.4.2023.