La ungdommen sove

Tenåringer sover for lite. Skolepolitikken må tilpasses ungdommens søvnmønstre.

Publisert: 14. november 2022

Folkehelseinstituttet har omtalt søvnvansker som et av de mest undervurderte folkehelseproblemene. Man vet at god søvn er helt avgjørende for velvære og sunn helse, mens for lite søvn har en rekke negative konsekvenser. Særlig gjelder dette for tenåringer.

For lite søvn korrelerer med lavere kognitiv funksjon, som for eksempel konsentrasjon. Søvn er også viktig for læring og hukommelse. God nattesøvn er viktig for å kunne forstå og tilegne seg ny kunnskap. Studier tyder på at god søvn etter innlæring er viktig for at de nye elementene skal feste seg i hukommelsen.

Det er derfor svært bekymringsfullt at ungdom – som i utgangspunktet trenger mer søvn enn voksne – sover for lite. Hele to timer for lite i ukedagene, ifølge forskning.

Forskjøvet døgnrytme

Et annet problem er forstyrret døgnrytme og at ungdom bruker lang tid på å sovne.

En undersøkelse blant 16–19-åringer i Hordaland, som får 20 minutter mindre dagslys enn ungdom på Østlandet, gjort av Bjørn Bjorvatn (som er leder og professor ved Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer), finner at tidspunktet som ungdommen gikk til sengs på, varierte med over to timer fra hverdager til helger. Tidspunktet ungdommen sto opp på, varierte med over fire timer.

Bruk av tv, pc og mobiltelefon på kvelden og før leggetid blir pekt på som en synder av søvnforskere. Likevel er det mange skoler som praktiserer sene elektroniske oppgaveinnleveringer, ofte helt frem til midnatt.

En annen forklaring på at ungdom sliter med søvnen, kan være at døgnrytmen forskyves i tenårene. Mens barn har en søvnrytme som «A-mennesker», blir man mer «B-menneske» i løpet av tenårene. Likevel er skolen lagt opp etter de voksnes arbeidsliv, som er mer tilpasset A-mennesker.

Kan det tenkes at tiltak som tar hensyn til at tenåringer trolig sover for lite og har en forskjøvet døgnrytme, kan forbedre ungdomsskolen? For eksempel ved at skolen starter senere på morgenen?

Senere skolestart gagner jenter

Stoltenbergutvalget (NOU 2019: 3), som jeg var medlem av, vurderte dette spørsmålet, blant annet fordi det er store kjønnsforskjeller. Gutter rapporterer at de legger seg senere enn jenter, mens jenter i større grad rapporterer at de sliter med søvnløshet.

Det er også forskning som peker på at tenåringer med symptomer på ADHD, hvor gutter er overrepresentert, har mer søvnproblemer enn andre. De trenger mer søvn, men hver natt sover de tre timer mindre enn de trenger.

Det er særlig i USA at det er gjort forsøk på effekten av forskjøvet skolestart. Der har de funnet at det å flytte skolestart til senere på dagen fører til en forbedring, særlig i matematikk, for eldre barn. Annen forskning fra USA finner en positiv sammenhengmellom senere starttidspunkt og skoleresultater for jenter. Jenter som går på skoler med senere start om morgenen, får mer søvn og bedre skolekarakterer, særlig i lesing, men ikke i matematikk. Gutter som går på skoler med senere starttidspunkt, sover derimot ikke mer, og får heller ikke bedre skoleresultater, enn gutter som går på skoler med tidligere oppstart om morgenen.

Flertallet av studiene som Stoltenbergutvalget undersøkte, handlet om å forskyve det tidspunktet som tenåringer starter på skolen. Men det er lite som tyder på at forskjøvet oppstartstidspunkt i større grad vil gagne gutter. Det vil snarere være mer positivt for jenter. Ettersom Stoltenbergutvalgets mandat handlet om å foreslå tiltak som kunne bidra til å redusere kjønnsforskjellene, var forslaget om senere skolestart et tiltak som ikke ble foreslått.

Men ettersom senere skolestart trolig kan ha en positiv effekt på jenter, men ingen negativ effekt på gutter, bør det kanskje bli vurdert som et tiltak i skolen likevel?

Særlige norske forhold

I en artikkel på forskning.no uttaler John Axelsson, professor i søvnvitenskap ved Stockholm Universitet, at det finnes vitenskapelig grunnlag for at senere oppstartstidspunkt på skolen hjelper mange ungdommer. Axelsson peker på amerikanske studier som viser bedre oppmerksomhet i timene, at det blir roligere i klasserommet, og at elevene får bedre karakterer.

Forskere ved Universitetet i Bergen undersøkte hvordan senere start på mandager i to måneder påvirket tiendeklassinger på en norsk skole. Resultatene ble sammenlignet med en annen skole, der elevene begynte klokken 08.30 hver dag. UiB-forskerne konkluderte med at senere start første mandagstime kan gjøre at elever i ungdomsskolen sover mer og blir mer oppmerksomme i de første timene. Men selv om de fant fordeler ved å forskyve første time, kunne de ikke si sikkert om fordelene varte hele uken. Det er behov for mer forskning med flere elever over en lengre tidsperiode for å kunne anbefale å innføre en senere første time på ungdomsskolen.

Mari Hysing ved Uni Research Helse i Bergen, som var en av forskerne bak den ovennevnte norske undersøkelsen, peker på særlige forhold i den norske skolen som kanskje bør tas hensyn til. For eksempel er det mange norske ungdommer som må opp grytidlig for å komme seg til ungdomsskoler og videregående skoler langt unna der de bor. Det er også stor variasjon i når skolen begynner fra dag til dag i en skoleuke, noe som er uheldig for å utvikle regelmessige søvnrutiner.

Nylig innførte California, som den første delstaten i USA, et påbud om at alle offentlige «middle schools» (11–14 år) skal begynne skoledagen senest klokken halv ni, noe som er en halvtime senere enn de fleste offentlige skoler i andre amerikanske delstater.

Dagslys virker inn

Forskjellig geografi har også en effekt på søvnen. For eksempel er det flere B-mennesker i Vest-Tyskland enn i Øst-Tyskland, noe som trolig har noe med solen og sollys å gjøre.

Det samme gjelder i Norge, som også har lik tidssone i hele landet, noe som innebærer at man på Vestlandet har 20 minutter mindre dagslys om morgenen enn man har på Østlandet. Ståle Pallesen, søvnekspert og UiB-professor, mener for eksempel at tanken om senere skolestart på Vestlandet er interessant. Hvordan mørketiden i Nord-Norge påvirker ungdoms søvn, er også noe som bør undersøkes. Forskning ved UiT finner at mange legger seg 20–30 minutter senere i mørketiden enn ellers i året. Blant unge er dette mer utbredt.

I et nylig Civita-notat skriver jeg om hvordan ungdomsskolen bedre kan ivareta kjønnsforskjeller, blant annet i regjeringens varslede ungdomsskolereform. Følgende tiltak som gjør at ungdommer sover bedre og lengre, bør derfor vurderes i den kommende reformen:

Innføring av større pilotprosjekter med senere daglig skolestart, inkludert effekt- og forskningsevaluering.
Forbud mot digitale innleveringsfrister sent på kvelden.
Gjennomgang av hvordan sene treningstider i barneidretten og andre organiserte fritidsaktiviteter påvirker ungdommens søvn.

Søvnpolitikken må med andre ord inn i skolepolitikken.

Innlegget er publisert i Morgenbladet 10.11.2022.

Publisert: 14. november 2022