Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Sverigedemokraterna, Åkesson
Politikk og samfunn

Et mer normalt Sverige

Ved å slutte å behandle partiet som en paria, kan det hende at Sverigedemokraterna vil prege svensk politikk mindre i tiden som kommer.

Eirik Løkke

Publisert: 28. oktober 2022

Tirsdag 18. oktober fikk Sverige en ny regjering ledet av statsminister Ulf Kristersson fra Moderaterna. Kristersson leder en koalisjonsregjering med Moderaterna, Kristdemokraterna (KD) og Liberalerna (L), med avgjørende parlamentarisk støtte fra Sverigedemokraterna (SD). På lederplass (17. okt.) omtaler Vårt Land valgresultatet som «et kaldere Sverige». Avisen er langt fra alene om å beklage utviklingen, det gjorde også tidligere statsminister Stefan Lövfen, som hevder at SD er en trussel mot det svenske demokratiet.

Det er åpenbart mange problemer med SD.

Deres historiske røtter i den svenske nazismen er ikke uvesentlig, og enda mer foruroligende er avsløringer om at det fremdeles er SD-kandidater som støtter ekstreme synspunkter. Deres blanding av nasjonalkonservativ og populistisk politikk er dessuten lite appellerende for de av oss som tilhører den borgerlig-liberale idetradisjonen.  

Det er nettopp på grunn at dette at mange på borgerlig side i Sverige opplever at valgresultatet er en seier med bismak. Mange borgerlige misliker SDog mener at dagens regjering står i sterk kontrast til Reinfeldt-regjeringen (2006–2014), ofte omtalt som Alliansen, hvor koalisjonspartiene M, KD, L og Centern (C) hadde en tydelig borgerlig profil og gjennomførte viktige økonomiske reformer. I sin første mandatperiode hadde alliansen rent flertall. Og selv om SD ved valget i 2010 passerte sperregrensen og ødela flertallet for Alliansen, fikk Sverige fire nye år med borgerlig regjering.

Fredrik Reinfeldt (og finansminister Anders Borg), var en svært populær politiker og fikk internasjonalt betydelig anerkjennelse for sin håndtering av økonomiske spørsmål, især for håndteringen av finanskrisen. Men Reinfeldt insisterte på at Sverige fortsatt skulle være en slags humanitær supermakt og føre en svært liberal asylpolitikk. Snarere enn å adressere utfordringene som fulgte av innvandringen, valgte Reinfeldt å demonisere SD og svenske velgere som ikke delte hans ønske om å være verdensledende i å ta imot flyktninger.

Svensk venstreside roste Reinfelds asylpolitikk og gjentok beskyldningene om at SD var både fascister og rasister. Dette gjorde de, selv den svenske asylinnvandringen ikke var bærekraftig, noe vi blant annet kunne observere i november 2015, da visestatsminister fra Miljöpartiet, Åsa Romson, i en veldig emosjonell tale, måtte innrømme at det svenske samfunnet ikke maktet å håndtere tilstrømmingen. Det svenske mottakssystemet var i ferd med å bryte sammen. Legger vi til den eskalerende volden, er det ikke overraskende at SD har vokst i hvert eneste valg siden 2002, da de fikk 1,4 prosent . I årets valg fikk de 20,5 prosent..

Påstanden om at årets valg er en milepæl fordi SD har fått politisk innflytelse, er formelt sett riktig, men de politiske realitetene er at SD har hatt stor innflytelse på politikken allerede. Helt siden 2010 har hvert eneste riksdagsvalg i Sverige handlet om SD: Partiet har med andre ord øvet enorm innflytelse på den politiske debatten. Ved å slutte å behandle partiet som en paria, kan det hende at SD vil prege svensk politikk mindre i tiden som kommer. Slik det fremgår av grunnlaget for Kristersson-regjeringen (Tidöavtalen), har den en betydelig mindre borgerlig profil enn Alliansen. Det legges ikke opp til store skattelettelser eller omfattende økonomiske reformer. Som statsminister kommer Ulf Kristersson til å stå eller falle på sin evne til å håndtere integrasjonen og løse voldsproblematikken. I så måte er ikke Sverige lenger et unntak i europeisk politikk.

Innlegget var publisert i Vårt Land 25. oktober 2022.

mer om sverige

25 aug
torsdag 25 august 2022 kl. 08:00

Hvem vinner valget i Sverige?

Civitafrokost på La Fable torsdag 25. august kl. 8.00–9.00. Det svenske valget avholdes søndag 11. september. Hvordan blir valgkampen?
UtenrikspolitikkPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter
5 mai
torsdag 5 mai 2022 kl. 12:00

Carl Bildt om Ukraina-krigen, NATO og Sverige

Se opptak av vår digitale Civitalunsj med Carl Bildt torsdag 5. mai.
UtenrikspolitikkDemokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet
Mathilde Fasting

De to historiene om Sverige

Hør ny podcastepisode med tidligere ambassadør til Sverige, Christian Syse om hans erfaringer fra Sverige de fire siste årene.
Ideer
Publisert: 28. oktober 2022
Sverige Sverigedemokraterna
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.
Internasjonalt
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
kors kristendom kirke religion
Kjetil Wiedswang

Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken

Gud er ikke død. Det er flere religiøse mennesker i verden enn noen gang tidligere, og de kommer til å bli enda flere de neste tiårene. Aktive ikke-troende er en krympende global minoritet. Norge er likt, men også et annerledesland i denne sekulære minoriteten.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
Stortinget, 169 stortingsplasser, borgerlig, rødgrønn
Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo