SSB og forskning på ulikhet

Innlegget fra SSB-forskerne omgår det jeg undret meg over.

Publisert: 21. mai 2022

SSB-forskere, med forskningsdirektør Linda Nøstebakken i spissen, kommenterer i et innlegg i DN 13. mai kronikken som jeg hadde 10. mai, der jeg stilte meg undrende til utelatelser i forskningsrapporten som kom i november i fjor om ulikhet i det 21. århundre. Jeg setter pris på at innlegget er saklig, noe jeg ikke alltid har opplevd med SSB-forskere i debatter om ulikhet.

I hovedsak er jeg også enig i det de nå skriver, om at forskning ofte innebærer å belyse problemstillinger fra ulike perspektiver. Det gir selvsagt ikke uttrykk for konflikt, noe jeg heller aldri har ment.

Innlegget fra SSB-forskerne omgår imidlertid det jeg undret meg over, nemlig at rapporten om ulikhet i det 21. århundre utelater pensjonsformuen når den supplerer dataene for fomuesulikhet. Det mangler også henvisninger til flere sentrale arbeider i SSB der data for inntektsulikhet er supplert med tilbakeholdte overskudd og verdien av inntekt av egen bolig.

Rapporten om ulikhet i det 21. århundre gir inntrykk av å skulle gi et totalbilde, der en supplerer de offisielle inntekts- og formuesdataene med alle de elementene av tilleggsdata en på det tidspunktet hadde utviklet i SSB.

Utelatelsen av pensjonsformuen er da spesielt forbausende.

Det er fortsatt vanskelig å se noen faglige grunner til utelatelsene. Det er riktig som SSB-forskerne skriver, at pensjonsformuen ikke er fritt disponerbar slik mye annen formue er. Flere enn meg har pekt på at tilsvarende gjelder for overskudd tilbakeholdt i bedrifter. Det er ikke disponerbar inntekt på samme måten som inntekt en har fått inn på egen konto. Det er ikke til hinder for at tilbakeholdt overskudd i SSB-analysene tas med på lik linje med inntekt som er fullt disponerbar.

SSB-forskerne nevner at verdien av pensjonsformuen kan endres av politiske vedtak. Grunnlovens beskyttelse mot lover som skal være tilbakevirkende, representerer en beskyttelse mot å endre på opparbeidede rettigheter. G-reguleringen (årlig justering av grunnbeløpet) kan endres, og beskatning av pensjoner kan endres. Beskatningen av annen formue kan også endres, og aksjeverdier kan gå tapt.

For mange formuestyper kan politiske vedtak og andre eksterne begivenheter gjøre at formuesverdier kan se helt annerledes ut om noen år enn i dag.

Jeg ventet ikke å få noe klart svar på om utelatelsene jeg beskrev kan ha noen sammenheng med konflikter blant forskere. Dette er forhold som i tilfellet må håndteres internt. Tilbakemeldinger jeg har fått etter at jeg skrev kronikken, har imidlertid ikke svekket inntrykket av uheldige samarbeidsproblemer.

Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 18.5.2022.

Publisert: 19. mai 2022