Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
rasisme, ytringsfrihet
Demokrati og rettigheter

Når antirasismen misbrukes

Å bekjempe rasisme har stor oppslutning i Norge. Det er en god ting, men det kan misbrukes.

Eirik Løkke

Publisert: 8. mars 2022

Lisa Esohel Knudsen kontrer (28.02) på min beskyldning om aggressive antirasister, med at det er rasismen som er aggressiv. Jeg kunne ikke vært mer enig. Rasisme er en kreftsvulst for samfunnet og alle borgere bør bekjempe diskriminering på bakgrunn av hudfarge, etnisitet eller kultur. Det er en av grunnene til at det har vært viktig å fordømme Trumps mange rasistiske uttalelser.

Videre har jeg – og flere i Civita – vært opptatt av å advare mot fremveksten av ytre høyre. Disse bevegelsene bygger på en hvit identitetspolitikk som splitter samfunn i «oss og dem». Dette er partier og bevegelser som er aggressive – og som må bekjempes av en bred koalisjon.

Mer om dette straks.

Kan misbrukes

Men først et betydelig poeng når vi diskuterer rasisme. Det er ingen tvil om at rasismen fremdeles rammer mange mennesker på grufullt vis, og det finnes det ingen unnskyldning for. Men faktum er likefullt at fenomenet antagelig aldri har vært mindre utbredt enn i Vesten anno 2022. For, som forfatter Morten Strøksnes påpekte i et essay i Dag og Tid (3. des. 2021), har nedgangen i rasisme i Norge vært spektakulær. Det er vanskelig å ytre seg fremmedfiendtlig eller rasistisk uten sosiale kostnader.

Det er i utgangspunktet en god utvikling. Det understreker betydningen av å kultivere høvisk og dannet oppførsel – kall det gjerne politisk korrekthet. Men «korrekt» i den betydning at vi som samfunn vektlegger likeverd.

Denne utviklingen innebærer at antirasismen forvalter stor grad av moralsk kapital. Å bekjempe rasisme har stor oppslutning i Norge. Det er en god ting, men det kan misbrukes. Og det var dette som var mitt poeng i mitt opprinnelige innlegg: Vi har altfor mange eksempler på en aggressiv antirasisme som jakter rasisme der den ikke finnes. Eksempelvis ble nevnte Strøksnes i Morgenbladet (18. mars 2020) beskyldt for å spre rasistiske fremstillinger, fordi han gav en beskrivelse av forholdene i Kongo.

Det leder meg tilbake til koalisjonen mot rasisme.

I sitt innlegg spør Knudsen hva som skal til for å skape større bevissthet rundt rasisme, dersom man ikke kan påpeke fenomenet i bøker, humor, musikk og kunst, og svarer selv på spørsmålet ved å understreke at «rasistiske fremstillinger gjort med gode intensjoner er fortsatt uttrykk for rasisme».

Denne setningen tror jeg er kjernen i min uenighet med Knudsen: å relativisere intensjon og kontekst bidrar til å undergrave kampen mot rasisme i en tid hvor det motsatte er viktig.

Innlegget er publisert i Vårt Land 6.3.2022.

Publisert: 8. mars 2022
Rasisme Ytringsfrihet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
Kina, hender, menneskerettigheter
Torben Bjørke-Henriksen

Arild Asnes, 2026

Er Erik Solheim vår tids svar på søttitallets Kina-entusiaster?
DemokratiTotalitære og autoritære regimer
EU, Europa. Europeisk union, kart, stjerner,
Per Christiansen

Kort oversikt over EUs traktatrett 

BREV nr. 110

EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen. 
RettsstatEU og EØS
Familie
Lars Kolbeinstveit

Likestillingspolitikken trenger mindre visjoner

De viktigste likestillingsspørsmålene krever ikke nødvendigvis dyre, politiske løsninger.
Likestilling og feminisme
Lars Kolbeinstveit

Magnus Marsdal gjør seg dummere enn han er

Lars Kolbeinstveit svarer.
Demokrati
Sylvi Listhaug Frp
Lars Kolbeinstveit

Sylvi Listhaug vil endre Norge, men klarer det ikke uten eksperthjelp

FrP vil vinne valg, men vil partiet klare å bruke makten det innebærer?
Institusjoner og forvaltningNorsk politikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo