Gatas makt

Det virker som om det er årevis siden Senterpartiet var et lite bondeparti og Rødt et sært prosjekt for marxist-leninister. De har mobilisert nye velgergrupper som ikke føler at politikken har sett dem.

Sondre Hansmark

Publisert: 9. februar 2022

Rødt vokser til nye høyder på meningsmålingene, proporsjonalt med stadig høyere strømregninger og protester fra vanlige folk. At de misfornøyde er gryteklare for å mobiliseres, kan de takke Senterpartiet og Frp for.

Misnøyevelgerne

Senterpartiet og Frp har i årevis dyrket en historie om et Norge som er på galt spor, og de har brukt tid på å overbevise velgerne om det samme. Ikke minst har de vært flinke til å plassere skylden et sted, selv om den ikke alltid hører hjemme der: Hos EU, hos fremmedarbeidere og flyktninger, hos en virkelighetsfjern elite, markedsøkonomien og det grønne skiftet.

Disse misnøyevelgerne er utålmodige. Når Senterpartiet og Frp øker antall og andelen misfornøyde, Senterpartiet går inn i regjering og må ta ansvar for politikken, og Frp har mindre troverdighet som protestparti etter mange år i regjering, så kjenner Rødt sin besøkelsestid.

Det er fristende å parafrasere Vladimir Lenin etter den russiske oktoberrevolusjonen: «Makten lå i gatene, det var bare for Rødt å plukke den opp».

Rødt og Senterpartiet

Rødt har fått på plass en dyktig og veltalende stortingsgruppe, som på sin måte har en enklere oppgave nå enn det mange andre politikere har. Mens regjeringen sitter med det utakknemlige ansvaret for kraftbalansen, forsyningssikkerhet og allerede inngåtte avtaler, kan Rødt stille seg opp foran Stortinget og stemme i med strømdemonstrantene som vil ha lavere strømregninger. Det spiller ingen rolle om det lar seg gjennomføre eller ikke.

Kraftkabler til andre land? Skyhøye strømpriser? Høyere bensinpriser? Rødt er partiet for deg som er mot. I Finansdepartementet sitter kanskje en slukkøret Vedum, som vet hvor godt han hadde kunnet mobilisere på denne krisen i opposisjon.

Senterpartiet fløy høyt på meningsmålingene før valget, og klokket inn sitt beste valgresultat på nesten 30 år. Det gode valgresultatet var ingen tilfeldighet. Partiet har over mange år, siden Vedum tok over som partileder, nøret opp under og fått gevinst av en økende misnøye i befolkningen. Deler av denne misnøyen hadde selvsagt eksistert uavhengig av politisk retorikk, men den forsterker og sprer seg med dyktige populister.

Senterpartiet i regjering

For et parti som Senterpartiet, hvor regjeringsmakt er et viktig mål, er det nå lett å se at det har vært risikabelt spill. Alt som går opp, må ned, og Senterpartiets fall på meningsmålingene er tydelig.

Senterpartiet som ansvarlig regjeringsparti ser litt annerledes ut enn det vi er vant med i opposisjon. Det er ikke mulig å kommunisere like enkelt som i opposisjon, rett og slett fordi det å få ting til ikke er enkelt. Høringsnotater, utredninger og internasjonale forpliktelser er ikke akkurat prosesser og bolverk Senterpartiet gjorde velgerne klar over i valgkampen. Det vil alltid være populismens iboende problem. Det er effektivt i opposisjon, men mye mer krevende når du skal styre.

Populistiske partier er imponerende tilpasningsdyktige. Vedum styrte Senterpartiskuta inn på en ny kurs, fra å være et parti som tidvis har vært opptatt av klima, til å bli et parti hvis motstand mot klimatiltak er viktigere. Sylvi Listhaug ser ut til å ha glemt at Frp i det hele tatt satt i regjering i sju år og gjennomførte politikk hun nå raser mot. Rødt har lagt stadig flere og større politiske bevegelser under seg, og vokser på dem.

Populistiske partier visner ved makten

De fleste ideologiske briller og skylapper legges til side, og partienes historiske mobiliseringsgrunnlag blir mindre viktige. Det virker som om det er årevis siden Senterpartiet var et lite bondeparti og Rødt et sært prosjekt for marxist-leninister. De har mobilisert nye velgergrupper som ikke føler at politikken har sett dem. Det er prisverdig i seg selv. Av og til kan politikken virke til å ligge for langt unna folks hverdag, og det er mange velgere som er opptatt av store spørsmål, som synes at politikken er for liten.

Men på et tidspunkt kan også misnøyevelgere føle seg lurt av partiet de setter sin lit til. Frp klarte ikke å fjerne bompengene, Senterpartiet kommer ikke til å stoppe urbaniseringen og høyere bensinpriser, og Rødts høye spill og revolusjonære iver kan en dag møte veggen. Da er det mange som kommer til å føle at de har satset på feil hest.

Det er flere årsaker til at populistiske partier visner ved makten. Det kan handle om lovpålagte begrensninger og institusjoner som begrenser maktutøvelse, slik som internasjonale konvensjoner og rettsstatlige skranker. Eller det kan handle om et økonomisk handlingsrom som ikke er til stede. Det er ikke sikkert at det er så populært å være finansminister framover, med trangere økonomisk handlingsrom, høyere inflasjon og økende renter.

Regjeringsmakt kan få selv de mest populære partier til å krympe seg. Fram til neste valg, trenger ikke Rødt gjøre så mye annet enn å nære misnøyen og sørge for at flere protestbevegelser gir dem luft under vingene, så får vi se om noen andre kan hente den tilbake når de ikke skal være så ansvarlige lenger.

Innlegget er publisert i Dagbladet 7.2.2022.